Den neste amerikanske administrasjonen vil inn i samtaler med Teheran om atomavtalen fra 2015.
Dette vil bli vanskelig, sa den avtroppende amerikanske presidenten Donald Trumps Irandiplomat Eliott Abrams mandag.
Han uttrykte optimisme om at selv Joe Biden ville kunne forhandle om en bedre avtale. Dette forutsatt at han utnytter den nåværende administrasjonens økonomiske press på Den islamske republikk.
Det spiller ingen rolle hvem som er president 20. januar, i den forstand at det uansett kommer til å bli forhandlet med Iran. Det var hensikten til Trump-administrasjonen. Så dette er ikke en kilde til uenighet, sa han til en håndfull israelske journalister under en orientering i Tel Aviv.
Om det er mulig å gå tilbake til JCPOA gjenstår å se, la han til og brukte et akronym for Irans kjernefysiske avtales formelle navn.
Joint Comprehensive Handlingsplan ble forhandlet frem av Obama og undertegnet i 2015 mellom Iran og seks verdensmakter. Trump trakk seg fra avtalen i 2018 og satte inn lammende sanksjoner mot Iran. Israel og De arabiske gulfstatene applauderte dette trekket, men Europa, Russland og Kina prøvde å berge avtalen.
Siden USA avsluttet avtalen, har Iran gradvis redusert sin etterlevelse av den. Joe Biden har sagt at hvis Teheran vil overholde vilkårene i avtalen, vil han fornye Washingtons forpliktelse til pakten.
Men Abrams, en veteran fra den republikanske administrasjonen, sa at det ikke ville være så lett å gjenopplive avtalen. Han bemerket at våpenembargoen mot Iran, som var en del av avtalen, ble opphevet tidligere i år.Jeg tror ikke det er enkelt å gå tilbake til JCPOA i 2021, sa han.
Vi har et maksimalt sanksjonsprogram. Hvis du ser på september og oktober, vil du se at sanksjoner blir satt i verk. Dette vil fortsette i november og desember, fordi det ikke er relatert til politikk eller valg. Det er USAs utenrikspolitikk som er basert på Irans oppførsel, sa han.
For eksempel, når vi sanksjonerer den iranske ambassadøren i Irak under terrorbekjempelsesmyndigheter, har det ingenting å gjøre med avtalen. Det er fordi han er en Quds Force-fyr, sa han og refererte til en gren av Irans Revolutionary Guards Corps.
Axios rapporterte denne uken at Trump-administrasjonen planlegger et massivt angrep med nye sanksjoner mot Iran. Dette på grunn av stormaktens ballistiske missilprogram, bistand til terrorgrupper og brudd på menneskerettighetene.
Målet er å nå så mange sanksjoner som mulig mot Iran frem til 20. januar, fortalte en israelsk kilde om planen til nettstedet.
Juridisk kunne Biden oppheve sanksjonene mot Iran når han kom inn i Det hvite hus, sa Abrams.
Trumps sanksjoner i Iran kan i teorien reverseres, men det er vanskelig å se for meg hvordan noen president egentlig ville gjort det uten en endring i Irans oppførsel. Om det er tilrådelig og om det er politisk mulig, er et annet spørsmål, la han til. Noen av sanksjonene Trump-administrasjonen har pålagt Iran er ikke relatert til Irans atomaktiviteter. Disse er i stedet knyttet til regimets menneskerettighetsbrudd og dets konvensjonelle regionale aggresjon, understreket han.
De kan i teorien reverseres, men det er vanskelig for meg å se hvordan noen president virkelig ville gjort det uten en endring i Irans oppførsel. Iran er den største statssponsoren for terrorisme i verden, sa han.
Iran er i alvorlige økonomiske vanskeligheter på grunn av de amerikanske sanksjonene, sa Abrams. Han oppfordret den nye administrasjonen til å benytte seg av dette for å forhandle om en bedre avtale.
Vi har mye innflytelse som et resultat av dette presset. Så vårt syn er at den innflytelsen skal brukes, ikke forkastes. Ved å bruke denne innflytelsen, bør det være mulig å få Iran til å slutte å gjøre en rekke av tingene det gjør, inkludert deres atomaktiviteter, sa han.
Selv om USA for øyeblikket er alene om å sanksjonere Iran, er Den islamske republikk i dag i dårligere form enn den var i 2013. Da begynte USA og andre makter å forhandle med dem etter mange år med internasjonale sanksjoner, uttalte Abrams.
Jeg er faktisk optimistisk – hvis USA presser med sanksjoner. Regimet er i en situasjon der de virkelig trenger at disse sanksjonene oppheves. Og hvis vi krever endringer i deres atferd, tror jeg ikke de har et annet alternativ, sa han.
Den iranske befolkningen forakter landets politiske ledelse, opplyste Abrams.
Ettersom økonomien kommer under mer press, forstår regimet at dette kan ha en betydelig politisk innvirkning i landet. I en slik situasjon bygger man opp press. Og så benytter man seg av det, sa han og fortsatte.
Det var Biden-planen; det er Trump-planen – å gå inn i forhandlinger med Iran, å bruke presset. Jeg tror at hvis presset opprettholdes på samme nivå som i dag, vil vi se et godt resultat.
Israel var Abrams første stopp på reisen. Deretter reiser han til De forente arabiske emirater og Saudi-Arabia senere denne uken. I Jerusalem møtte han statsminister Benjamin Netanyahu, forsvarsminister Benny Gantz og utenriksminister Gabi Ashkenazi. Han ønsket ikke gå nærmere inn på innholdet i diskusjonene.
Han ble spurt om Washington ville gi Israel grønt lys for å iverksette tiltak for å forhindre at Iran oppnådde atomvåpenkapasitet.
Vi pleide å si, med George W. Bush i det hvite hus «Vi er ikke trafikkbetjenter. Vi gir ikke røde, gule og grønne lys», svarte han.
Abrams husket at han var til stede i Det hvite hus da Bush og daværende statsminister Ehud Olmert diskuterte muligheten for at Jerusalem kunne starte et forebyggende militærangrep mot Iran.
Fem presidenter i USA har fortløpende sagt at de ikke vil tillate Iran å få et atomvåpen. Det er også den israelske innstillingen. Ikke bare ville det være arven til den neste presidenten. Den som blir valgt også i 2024 vil ha dette oppdraget, hevdet han.
Abrams la til: – Forholdet mellom USA og Israel er ikke et trafikkspill. USA mener at Israel vil handle ansvarlig for å beskytte sin nasjonale sikkerhet.
Kilde TimesOfIsrael
