Det er betydelig teologisk uenighet mellom biskopene i Den norske kirke og evangeliske kristne norske venner av Israel. Uenigheten består i hvordan man forstår “landeløftene”, hvordan man forholder seg til erstatningsteologien og om man tolker jødenes og Israels moderne historie i lys av Guds ord og løfter.
Til tross for massiv kritikk og at flere betydelige aktører har utfordret biskopene og Den norske kirkes på deres Israels-teologi, velger biskopene å skjule sine overbevisninger. Det forteller mye. Biskopene vil ikke avsløre sin Israel-teologi. Det må være gode og veloverveide grunner til det. Biskopenes uttalelser blir derfor å tolke som rene politiske innspill – for øvrig helt på linje med den politiske norske venstresidens standpunkt.
Det biskopene er tydelige på, er at jødene i Israel undertrykker palestinerne. Biskopene hevder at jødene ikke forholder seg til Folkeretten og bryter Menneskerettighetene. De anklager jødene for “okkupasjon” og “apartheid”.’
Biskopene fremstiller situasjonen på linje med palestinernes myndigheter: Jødene er inntrengere som har fordrevet araberne, okkupert landet deres og undertrykker dem ved apartheid (særlig preses og visepreses i Dnk er godt kjent for å fronte dette).
Det mest bemerkelsesverdige er ikke at biskopene bifaller det palestinske lederskapets perspektiv på historien og situasjonen. Det meste bemerkelsesverdige er at biskopene i Den norske kirke ikke forholder seg til ett eneste av alle de bestialske og grove brudd på Folkeretten og Menneskerettighetene araberne og palestinerne selv har begått og begår, og som åpenbart har sammenheng med hva som har skapt og opprettholder konflikten. Hvordan er det mulig?
I lys av hvordan kirkesamfunn og kristne har løyet på, hatet, undertrykket, forfulgt, fordret og myrdet jøder i Jesu navn gjennom nesten 2000 år, er denne uhyrlige, urasjonelle og urettferdige fremstillingen av historien og situasjonen både vanskelig å forstå, forholde seg til og sette ord på.
Biskopene anklager norske kristne venner av Israel (bare Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem er nevnt spesifikt) for å begå urett mot palestinerne. Etter uttalelsen fra Bispemøtet har norske kristne venner av Israel svart med å anklage biskopene i Den norske kirke for å begå urett mot jødene og Israel.
La oss kort sette opp noen hovedpunkter biskopene nekter å kommentere og forholde seg til. Forhold biskopene nekter å gi relevans knyttet til konflikten, idet de gjentar sine løgner igjen og igjen: Jødene er inntrengere som har fordrevet araberne, okkupert landet deres og undertrykker dem ved apartheid.
Det er ingen som helst tvil om at palestinere lider. Slik arabere i Israels naboland lider (Jordan, Libanon, Syria og Irak). De araberne som har det best i denne delen av Midtøsten, er vel de 1.5 millioner arabere som er israelske statsborgere. De lever med fred og frihet i en rettsstat med demokrati og velferd. Ingen (ingen jeg har møtt i alle fall) ønsker at palestinerne skal lide – alle ønsker det beste for palestinerne: Fred og frihet og velstand.
Det er tvil om hvorfor palestinerne lider.
- Araberne stod fra starten av unisont samlet i motstanden mot ideen om en jødisk stat i Midtøsten. Det har sammenheng med palestinernes lidelser. Folkeretten slo fast at jødene hadde rett til en egen stat i deres forfedres hjemland – jødene er urbefolkning.
- Arabere utførte derfor terrorisme og nedslaktninger mot sivile uskyldige jøder i Palestina i mellomkrigsårene. Dette førte til at jødene mobiliserte og organiserte væpnede grupper for å forsvare seg. Det førte til konflikter, trefninger og mannefall på begge sider. Det har sammenheng med palestinernes lidelser.
- Til tross for at araberne fikk 77% av Palestina, endret de ikke innstilling. Det har sammenheng med palestinernes lidelser.
- I 1947 forkastet araberne derfor et forslag fra FN om å dele de resterende 23% av Palestina i enda en arabiske stat og en jødisk stat – altså en trestats-løsning av Palestina. Det har sammenheng med palestinernes lidelser. Den moderne staten Israel ble opprettet- med FNs velsignelse – i 1948.
- Araberne angrep derfor den nyfødte jødiske staten med mål om å kaste jødene på havet og utslette staten Israel fra kartet – i 1948, 1967 og 1973. Araberne tapte og satt igjen med sinne og skammen. Det har sammenheng med palestinernes lidelser.
- PLO (palestine liberation organization) ble opprettet på 60-tallet. Deres slagord var/er å gjøre hele Palestina fri fra jødenes innflytelse og makt. PLO bedrev derfor terror og nedslaktninger av sivile uskyldige jøder. Det har sammenheng med palestinernes lidelser.
- Dette utviklet seg til utallige palestinske selvmordsaksjoner mot sivile uskyldige jøder – Israel satte derfor opp et sikkerhetsgjerde med checkpoints for å begrense selvmordsaksjoner og annen terrorisme mot sivile uskyldige jøder. Det har sammenheng med palestinernes lidelser.
- Israel gav palestinerne selvstyre på Gazastripen. Hamas vant valget og tok makten på Gazastripen. Palestinerne sendte tidvis flere raketter daglig mot sivile uskyldige jøder i Israel – Israel satt derfor også inn sikkerhetstiltak langs grensen til Gazastripen. Det har sammenheng med palestinernes lidelser.
- Palestinernes myndigheter belønner enhver palestiner (og familiene deres) som har myrdet sivile jøder, med høye månedlige utbetalinger (pay-for-slay politikken) – USA har derfor stoppet sin økonomiske bistand til palestinernes myndigheter. Det har sammenheng med palestinernes lidelser.
- Palestinernes myndigheter lærer alle palestinske skolebarn, på alle skoletrinn og i alle fag at selvmordsbombere og andre terrorister er nasjonale frigjøringshelter i hellig krig for allah. EU holder derfor tilbake økonomisk bistand til palestinernes myndigheter. Det har sammenheng med palestinernes lidelser.
- Palestinernes myndigheter har den siste tiden nektet å ta imot innsamlede skattepenger, fordi de er samlet inn av israelere. De har derfor bedt EU om å øke den økonomiske bistanden. EU har forkastet forslaget og oppfordret palestinerne til å benytte sine skattepenger innsamlet av Israel. Dette har sammenheng med palestinernes lidelser.
- Under pandemien sendte Saudi-Arabia et fly med korona-helsehjelp til Israel. Palestinernes myndigheter nektet å ta imot hjelpen fordi flyet med sendingen signaliserte en normalisering av forholdet mellom arabere og israelere. Det har sammenheng med palestinernes lidelser.
Listen kunne vært lengre. Men alle disse elementene har unektelig sammenheng med hvordan konflikten har oppstått og opprettholdes. Dette er blant årsakene til at palestinere lider. Og dette er årsaker biskopene verken vil forholde seg til eller kommentere. I stedet kritiserer de jødene i Israel for måten de forholder seg til den palestinske aggresjonen, truslene, terroren og krigføringen.
Om araberne og palestinerne hadde akseptere at jødene har etablert den moderne nasjonen Israel på Folkerettslig grunnlag og med FNs velsignelser, om palestinerne hadde vektlagt å ikke selv bryte Menneskerettighetene; da hadde grunnlaget for konflikten ikke været til stede. Man kan da ikke påstå at grunnlaget for konflikten er etableringen av den jødiske staten! Og det var ikke områder, grenser eller demografiske forhold som var/er årsaken til arabernes/palestinernes krigføring og terrorisme. Det vet alle – biskopene også.
Hvordan tror du palestinernes situasjon hadde vært i dag uten alle den ovenfor nevnte arabiske/palestinske aggresjonen?
Tror du virkelig at jødene/israelerne har et ønske om å begå urett mot arabere, undertrykke dem, være i konflikt med dem og drepe dem?
Tror du det er med letthet at jødene/israelerne forsvarer seg mot angrepskriger og setter inn sikkerhetstiltak mot nedslaktninger, selvmordsaksjoner og annen terrorisme mot sivile uskyldige jødiske kvinner og barn – som de vet påfører uskyldige palestinske barn lidelser?
Hvorfor nekter biskopene i Den norske kirke å forholde seg til både teologiske spørsmål og arabernes/palestinernes betydelige bidrag til at konflikten – og palestinernes lidelser – ble skapt og opprettholdes? Forstå det den som kan.
Hvorfor nekter biskopene i Den norske kirke å forholde seg til jødenes lidelser?
Palestinernes løgner og hat er deres verste fiende. Den kjærlighet til palestinerne som kan endre situasjonen og hjelpe dem, må adressere dette i barmhjertighet. Biskopene bommer på målet – igjen.
