Etter at Fykse Tveit og biskopene ved Bispemøtet gikk til frontalangrep mot kristne Israels-venner, har flere betydelige aktører, som er nært knyttet til Den norske kirke, kritisert utspillet
Blant dem er tidligere biskop i Oslo, Ole Christian Kvarme og biskop i Oslo katolske bispedømme, Bernt Eidsvik. Gjennom en pressemelding har også Den norske israelsmisjonen fremmet sammenfallende kritikk med Kvarme og Eidsvig.
I «Debatt» i avisen Dagen svarer preses Olav Fykse Tveit og visepreses Atle Sommerfeldt på kritikken, eller det vil si; de nekter å besvare kritikken. Fykse Tveit og Sommerfeldt svarer ikke på spørsmålene som er stilt og kommer ikke med oppklarende opplysninger eller utdypende argumenter rundt de konkrete forhold kritikken er rettet mot.
Det er bemerkelsesverdig.
Her er fire tema Fykse Tveit og biskopene er blitt utfordret på av Kvarme, Eidsvik og Israelsmisjonen:
1. Erstatningsteologien
Fykse Tveit og Sommerfeldt vil ikke opplyse om hvor de, som fremste ledere i Den norske kirke, står i forhold til erstatningsteologien. Denne teologien fremholder at jødene ikke lenger er Guds folk, men at jødene som etnisk gruppe er forkastet som Gudsfolk og erstattet med gruppen av dem som tror Evangeliet av alle etnisiteter – det nye Gudsfolket.
Ole Kristian Kvarme, Bernt Eidsvik og Israelsmisjonen tar tydelig avstand fra erstatningsteologien. Men Fykse Tveit og Sommerfeldt nekter å forholde seg til denne delen av kritikken fra aktører som, både i lærespørsmål og ellers, står dem ganske nær. Det er oppsiktsvekkende.
Kvarme og Eidsvik viser til en uttalelse fra Den katolske kirke som avviser erstatningsteologien, at kirken har tatt det jødiske folks plass i frelsens historie. De er fortsatt Guds folk og elsket av Gud.
Kvarme og Eidsvik henviser til Rom. 9-11 og understreker at Paulus formante sine trosfrender i Roma til å unngå arroganse mot jødene som ikke kunne tro at Jesus er Messias. Dessverre var det nettopp et slik overmot som kom til å prege historien. I dag er det behov for å vende tilbake til apostelens oppfordring om å vise dem ærbødighet og barmhjertighet..
I pressemeldingen fra Israelsmisjonen heter det at Den Norske Israelsmisjon savner også et tydelig oppgjør fra biskopene når det gjelder erstatningsteologi.
Fykse Tveit, Sommerfeldts og de andre biskopenes uttaleser gir betydelig grunnlag for å anta at Den norkse kirkes ledere mener at jødene ikke lenger er Guds folk – altså på en spesifikk og betydelig annen måte enn andre folk.
2. «Landeløftene»
Vi savner en klargjøring fra biskopene om at Gud har velsignet det jødiske folk med liv i deres hjemland – uten at det av den grunn blir politisk teologi, skriver Kvarme og Eidsvik i sin kritikk av Fykse Tveit og biskopene. Hvilken vidunderlig ordlyd!
Kvarme og Eidsvik viser til en uttalelse fra Den anglikanske kirke som også er tydelig på at jødenes tilbakevending til landet må kunne sees i lys av Guds løfter.
I avslutningen av sin kritikk av Fykse Tveit og biskopene skriver Kvarme og Eidsvik om å erkjenne at Gud har bevart det jødiske folk gjennom århundrene og nå velsignet det med liv i deres hjemland… Bispemøtets uttalelse hadde tjent på en tilsvarende klargjøring.
Dette er som musikk i kristne Israelsvenners (kristne sionister, om du vil) ører, men Fykse Tveit og Sommerfeldt nekter å kommentere det hele. Det bekrefter og understreker den arrogante holdning Bispemøtets uttalelse med all mulig tydelighet kommuniserer til både dem som bærer kristennavnet og dem som ikke gjør det – til både «jøde og greker».
Fykse Tveit og Sommerfeldt forholder seg heller ikke til utfordringen i pressemeldingen fra Israelsmisjonen: For hva mener biskopene i dette lærespørsmålet – hva er deres israelsteologi? Svaret synes å være at Bispemøtet mangler en israelsteologi. Dermed blir Bispemøtet kun konstaterende og ikke veiledende når det kommer til det jødiske folk og landløftene.
Fykse Tveit, Sommerfeldts og de andre biskopenes uttaleser og unnlatelser gir betydelig grunnlag for å anta at Den norkse kirkes ledere mener at “landeløftene” ikke har noen relevans for jødenes moderne historie, opprettelsen av demn moderne staten israel med Jerusalem som hovedstad eller den aktuelle situasjonen og konflikten som utspiller seg – altså at Guds løfter om at Israel og Jerusalem tilhører det jødiske folket ikke står ved lag.
3. Evangeliske kristne arabere og messianske jøder
Fykse Tveit og Sommerfeldt vil heller ikke kommentere spørsmålet fra Israelsmisjonen om hvorfor Den norske kirke (ved Bispemøtet) ikke vil lytte til hverken evangeliske kristne arabiske eller messianske jødiske røster.
Hvorfor vil Fykse Tveit og Sommerfeldt kun forholde seg til de anti-israelske kirkesamfunnene som definerer jødene som innflyttere og inntrengere i Israel og Jerusalem, som har okkupert arabernes land og innført apartheid – altså det samme narrativet som palestinernes ledere og terroristene forfekter?
Den Norske Israelsmisjon mener derfor det er kritikkverdig at biskopene, som med rette påpeker at vi må lytte til våre trossøsken i Midøsten, ikke selv lytter eller viser vilje til å høre på evangelikale arabiske ledere eller Jesus-troende (messianske) jøder. Vi vil derfor, som vi har gjort ved flere andre anledninger, oppfordre norske kirkeledere og Bispemøtet til også å høre ledere fra evangelikale arabiske menigheter i Israel og fra messianske ledere, heter det i pressemeldingen fra Israelsmisjonen.
Den ruvende stillheten fra Fykse Tveit og Sommerfeldt sier mer enn mange velvalgte ord. De har gjennom mange år engasjert seg og markert seg som tydelige kritikere av den moderne jødiske staten. De viser begge til «ropet fra palestinske kristne» som beveggrunn for å intensivere den massive og ensidige kritikken mot den jødiske staten, og de vil slett ikke lytte til hverken evangeliske kristne arabere eller messianske jøder.
I sin arroganse nekter Fykse Tveit og Sommerfeldt disse stemmene – disse “ropene” – noen som helst rett til å eksistere som meningsbærende – de gir dem ingen rett til å bli hørt eller å ha noen som helst betydning eller innflytelse.
Sant vennskap er ikke blindt og setter ikke den kritiske sans til side. Men det innebærer en vilje til å lytte og lære og ta begge på alvor, skriver Kvarme og Eidsvik. Det mener åpenbart ikke Fykse Tveit og Sommerfeldt – i alle fall ikke når det kommer til evangeliske kristne arabere og messianske jøder.
4. Politisk perspektiv: Rettferdighet og fred
Særlig Israelsmisjonen kritiserer Den norske kirke (ved Bispemøtet) for å overse at det finnes flere legitime måter å fortolke og anvende Folkerett og Menneskerettigheter på i denne betente konflikten. Ved sin stolte og bastante tilnærming bidrar Den norske kirke til at avstanden og polariseringen øker.
Uttalelsen er også uklar når det gjelder hva biskopene mener om staten Israels rett til eksistens.
Tar Bispemøtet avstand fra all sionisme?
Biskopene nevner ikke at det er.. fullt mulig å være kristen sionist og samtidig ha omsorg for og kjærlighet til det palestinske folk. Det er kritikkverdig at Bispemøtet unnlater å si noe om dette, da denne holdningen trolig representerer majoriteten av kristne sionister i Norge, skriver Israelsmisjonen.
Men for mange [kristne venner av Israel/kristne sionister] i USA, England og Israel så vel som her hjemme stemmer det neppe at de tilkjenner «ulik grad av menneskeverd til ulike grupper mennesker,» skriver Kvarme og Eidsvik.
I pressemeldingen fra Israelsmisjonen heter det videre:
Biskopenes uttalelse fungerer dermed paradoksalt nok ikke som brobygging mellom kristnes holdninger og engasjement i Israel, men står i fare for å øke konfliktnivået og meningsforskjellene her hjemme. Det blir da uvisst hva Bispemøtet ønsker å oppnå, og særlig hvem som er mottakere og målgruppe for deres kritikk.
Bispemøtet løfter fram begrepet «rettferdig fred». Er det ikke også uenighet om hvordan dette skal forstås, for ikke å si oppnås?
Samtidig kan det ikke kun være ett narrativ som har definisjonsmakt og rett til å foreskrive løsning. Bispemøtet nevner «ulovlig okkupasjon» som det største hinder for «rettferdig fred». Hvorfor er kritikken mot palestinske myndigheter og fundamentalistisk islamsk ideologi fullstendig fraværende? Den Norske Israelsmisjon er for fred- og forsoningsarbeid. I dette arbeidet må man lytte til flere røster.
Hatten av for pressemeldingen fra Den Norske Israelsmisjon. Det minste vi kan gjøre er å lytte til jødene i Israel, og også de evangeliske kristne araberne. Å tillegge dem å ikke bryr seg om hverken Folkerett eller Menneskerettigheter, er i beste fall en skam.
Det ser ut til at preses, visepreses og bispekollegiet står fast på at jødiske israelere og kristne venner av Israel ikke har omsorg for araberne/palestinerne, ikke mener araberne/palestinerne har like stor verdi som jøder og ikke forholder seg til Folkerett og Menneskerettigheter. Ord blir fattige.
Konklusjon
I stedet for å imøtekomme kritikken fra «sine egne», nekter Fykse Tveit og Sommerfeldt å forholde seg til utspillene fra de ulike svært markante og betydningsfulle aktørene.
Fykse Tveit og Sommerfeldt vil ikke engang kommentere utfordringene knyttet til (1) erstatningsteologien, (2) «landeløftene» eller (3) de evangeliske kristne arabiske og den messianske bevegelsens perspektiv.
De vil heller ikke forholde seg til den jødiske sionismens perspektiv – hverken historiske eller politiske argumenter – men kun gjenta igjen og igjen at jødene er inntrengere som har fordrevet arabere, okkupert landet deres og innført apartheid – altså det samme narrativet som det palestinske lederskapet og de palestinske terroristene forfekter.
Av kristne venner av Israel – som selvfølgelig ikke ønsker annet for araberne/palestinerne enn rettferdighet, frihet og fred – oppfattes dette som en usmakelig, meningsløs og skuffende arroganse.
I møte med Bisperådets utspill kan vi kanskje ikke stort annet gjøre enn å bøye våre hoder, lukke våre øyne, folde våre hender og bøye våre knær.
Vi avslutter med sitater fra Kvarme og Eidsviks innsiktsfulle, varme og beundringsverdige utspill:
..antijødiske og antisemittiske holdninger er en vedvarende utfordring for våre kirker og vårt samfunn.
Skjult antijudaisme kan også fortsatt dukke opp i forkynnelse, undervisning og holdninger i våre kirker.
Link til Fykse Tveit og Sommerfeldts debatt-innlegg i Dagen:
