Et samlet bispekollegium gikk fredag hardt ut med kritikk av evangeliske kristnes støtte til verdens eneste jødiske stat, og Midtøstens eneste demokrati. Det kommer ikke som en overraskelse på noen. Mer sjokkerende er det teologiske resonnementet som ligger bak Den norske kirkes støtte til palestinerne.
Løgner, hat og motstand har jo vært en rød tråd i den delen av den kristne tradisjonen Den norske kirke er en del av. En tradisjon som ble født i de såkalte kirkefedrenes dager – tiden da de såkalte kirkemøtene definerte den kristne lære og med det gav et legitimt grunnlag for kristnes diskriminering, forfølgelser, fordrivelser og nedslaktninger av jøder gjennom 2000 år.
Denne grusomme, umenneskelige og tragiske delen av Europas historie er godt dokumentert, lett tilgjengelig og viden anerkjent.
Biskopenes leder Olav Fykse Tveit
Få dager etter at Olav Fykse Tveit ble innsatt som leder (preses) for biskopene i Den norske kirke, i august i år, uttalte han seg tydelig omkring hvordan han tolker konflikten mellom “palestinere” og jødene i Midtøsten.
Aftenposten siterte Fykse Tveit på at han tok sterk avstand fra «såkalte evangeliske kristne,» som «leser Bibelen som en bekreftelse på at det er Guds vilje at jødene skal få tilbake Det hellige landet.»
«Denne koblingen av politiske interesser og kristendom er en farlig kombinasjon,» uttalte lederen for biskopene i Den norske kirke.
Fykse Tveit anklaget jødene for «okkupasjon» av Judea og Samaria, og omtalte israelernes planer om å utvide suverenitet over jødiske bosetninger i disse historiske områdene som «anneksjon» av palestinernes land.
Fykse Tveit uttalte at Den norske kirke var sterkt bekymret for situasjonen – det vil si, bekymringen hans gjaldt palestinernes rettigheter og all den urett og lidelser jødene påfører dem ved «okkupasjonen». På det grunnlag oppfordret han den norske regjeringen til å gå i rett med jødene:
«I en enstemmig uttalelse ber biskopene den norske regjeringen om å bruke sine diplomatiske og politiske kanaler så aktivt mulig.»
Slik samsvarer Den norske kirkes perspektiv på saken, med de venstreorienterte norske politiske partiene: Arbeiderpartiet, Sosialistisk venstreparti og Rødt – men ikke med Bibelen.
Nye fordømmelser av verdens eneste jødiske stat og Midtøstens eneste demokrati
Fredag la biskopene bredsiden til mot evangeliske kristnes Bibeltroskap, igjen:
«Bispemøtet finner det uholdbart å bruke Bibelen til å legitimere undertrykkelse eller menneskerettighetsbrudd, eller å tilkjenne ulik grad av menneskeverd til ulike grupper mennesker.»
«Det finnes noen grupper som betegnes som «kristensionister» fordi de med begrunnelse i særegne bibelfortolkninger støtter staten Israels ekspansjonspolitikk. Selv om de tilhører kristne kirker, lytter de ikke til appeller fra lokale kirker i Midtøsten.. Dette kaller på solidaritet fra Den norske kirke.»
«Flere bispedømmer i Den norske kirke har vennskapsavtaler med ELCJHL (Evangelical Lutheran Church in Jordan and the Holy Land). Bispemøtet ønsker at Den norske kirke aktivt skal støtte dette arbeidet videre.»
Dette er interessant! Det setter oss på sporet av mer enn biskopenes ensidige fordømmelse av den jødiske staten; det forteller oss at biskopene stiller seg ved siden av og på linje med «Den Evangelisk Lutherske Kirke i Jordan og Det Hellige Land».
Den norske kirkes erstatningsteologi
Den kristne erstatningsteologien og den kristne anti-israelske bevegelsen lever sitt liv innenfor den internasjonale kristne paraply-organisasjonen Kirkenes verdensråd.
Under denne paraplyen lever også Den norske kirke sitt u-Bibelske liv, sammen med «Den Evangelisk Lutherske Kirke i Jordan og Det Hellige Land», som altså biskopene fredag uttalte at de ønsker å aktivt støtte og samarbeide med videre. Den voksende jødiske messianske bevegelsen nevnes ikke med et eneste ord. Det er en grunn til det.
«Den Evangelisk Lutherske Kirke i Jordan og Det Hellige Lands» bidrag til forsoning og fred mellom palestinerne og de jødiske israelerne er programfestet i «Kairos-dokumentet» og konferansen «Christ at The Checkpoint».
Dette er initiativ som også tidligere har høstet bred støtte blant Den norske kirkes ledere.
Grunntonen i dette perspektivet er at jødene i Israel er årsak til palestinernes lidelser: Jødene er (1) innflyttere, som har (2) fordrevet palestinerne, (3) okkupert deres land og (4) undertrykker palestinerne ved apartheid.
Det er jo ingen som er i tvil om at Gud engang gav landet til israelittene, derav navnet Israel. Men hva er det ved Jesu død og oppstandelse som har fått Gud til å forkaste, annullere eller omgjøre disse evige løftene?
Christ at The Checkpiont
På Christ at The Checkpoint’s nettside legges det ikke skjul på at det ikke finnes noe som helst Bibelsk belegg for å hevde at jødene har noen særegne rettigheter til verken Israel eller Jerusalem:
- «Vi tar avstand fra en teologi som leder til diskriminering eller det å tildele privilegier på grunnlag av etnisitet.»
- «Meninger som promoterer at Gud har gitt noen nasjonale rettigheter fremfor andre fremmer ikke Guds rike, fordi man plasserer nasjonalisme fremfor Jesus.»
- «Etnisk tilhørighet gir ikke alene garanti for fordelene ved Abrahams-pakten.»
- «Ethvert eksklusivt krav på Bibelens land i Guds navn er ikke i tråd med undervisningen i Skriftene.»
- “For palestinske kristne er okkupasjonen kjernespørsmålet i konflikten.”
Dr. Munther Isaac fra «Den Evangelisk Lutherske Kirke i Jordan og Det Hellige Land»
Den palestinske luthersk-kristne teologen Dr. Munther Isaac, er pastor ved Christmas Lutheran Church i Betlehem, og er en betydelig lederskikkelse i «Den Evangelisk Lutherske Kirke i Jordan og Det Hellige Land», som altså Den norske kirke støtter og samarbeider med.
Dr. Munther Isaac er direktør av den betydelig anerkjente og innflytelsesrike konferansen Christ at The Checkpoint, og styremedlem i Checkpoint-konferansen og Kairos Palestine.
Han er en internasjonal anerkjent og skattet teolog, forfatter og forkynner knyttet til sin teologi omkring «palestinske kristne og palestinsk teologi». Han er også forfatteren av, “From Land to Lands, from Eden to the Renewed Earth: A Christ-Centered Biblical Theology of the Promised Land.”
På hjemmesiden til Christ at The Checkpoint har Munther en blogg som det var svært opplysende og interessant å komme over. Her gjør nemlig styremedlemmet i både Kairos Palestine og Christ at The Checkpoint tydelig rede for det Bibel-teologiske grunnlaget for hvorfor Israel og Jerusalem ikke lenger tilhører jødene!
I blogg-innlegget «Bibelen og landet,» trekker Issac frem Salme 87 som utgangspunkt for å frarøve jødene alle bibelske rettigheter til Israel og Jerusalem:
- «Salme 87 er svært slående inklusiv. Den taler om en dag da Jerusalem vil være en multinasjonal by.»
- «Salme 87 presenterer visjonen om likestilling, og fraværet av underordning for oss [ikke-jøder]. Det er ingen annenrangs borgere i Sion. Denne likestillingen av borgerne er grunnlagt for Guds pakt.
- Borgerne deler alle den samme Gud, er født i samme by og registrert av de samme hender. Deres språklige, historiske og militære forskjeller er ikke viktige. Det som forener dem, er Gud selv. Geografi er ikke lenger et spenningspunkt fordi Sion tilhører Gud, ikke Israel.
- Det er Guds by, og han alene tilbyr statsborgerskap i sin by. Statsborgerskap kommer ved guddommelig erklæring, ikke ved biologisk betingede rettigheter.»
Mer fra Dr. Munther Isaacs blogg:
«En annen slående uttalelse som taler om Israels inkluderende natur i den kommende tidsalder, finner vi i avslutningen av profeten Esekiels Bok, når profeten opplyser om at borgerrettigheter [i Jerusalem og Israel] skal bli tilbudt elle folkeslag:
Du skal dele dette landet blant dere i henhold til Israels stammer. Dere skal nå gjøre det som en arv for dere selv og for dem som oppholdene seg og bor blant dere og har barn blant dere. De skal være for deg som innfødte barn av Israel. Sammen med dere skal de bli tildelt en arv blant Israels stammer. I området til den stammen enhver oppholder seg, skal du tildele ham hans arv, erklærer Herren Gud. (Esek. 47: 21-23).
Esekiel synes her å reflektere en spenning i det post-eksile Israel som det gjelder holdninger til utlendinger. Esek. 44:5-9, ligner på det vi finner i bøkene til Esra og Nehemja: En eksklusiv teologi, i et forsøk på å bevare israelernes identitet og etnisitet fornektes. Esek. 47:20-23 forkynner om en tid – i en kommende tidsalder – der et forvandlet og trygt Israel vil innlemme ikke-israelitter og tillate dem borgerrettigheter og arv i landet,» fortsetter Isaac.
Videre skriver Isaac: «Profeten Jesajas Bok har også en sterk positiv og inkluderende holdning til mennesker fra alle nasjoner: Det Sion det forkynnes om her, vil inkludere andre etnisiteter og nasjonaliteter, og Guds ord vil veilede alle nasjonene (Jes 2:2-3). En av de klareste uttalelsene i Jesaja, som viser en bemerkelsesverdig positiv holdning til mennesker fra alle nasjoner.. finner vi i Jesaja 56. Der hevder Jesaja at templet en dag vil være ‘et bønnens hus for alle folkeslag.’ I det nye tempelet vil alle være like, noe som minner om menneskehetens opprinnelige tilstand:
La ikke utlendingen som har sluttet seg til Herren si: Herren vil sikkert skille meg fra sitt folk og la ikke evnukken si: Se, jeg er et tørt tre. For så sier Herren… Jeg vil gi dem et evig navn som ikke skal utslettes. Og utlendingene som slutter seg til Herren, for å tjene ham; å elske Herrens navn og å være hans tjenere … disse vil jeg bringe til mitt hellige fjell, og gjøre dem glade i mitt bønnehus. Deres ofre vil bli akseptert på mitt alter; for mitt hus skal kalles et bønnens hus for alle folkeslag (Jes 56:3-7).
«Det bemerkelsesverdige synet om et universelt Sion, Jesajas uttalelse om at templet vil bli kalt et bønnens hus for alle folkeslag, i tillegg til Esekiels ord om at innbyggerne skal ha lik status og ha del i arven; åpenbarer en stemme innenfor GT-tradisjonen som håper på en fremtid der Jerusalem, templet og landet vil være inkluderende og åpent for mennesker fra alle folkeslag,» mener Isaac.
«Vi kan dermed konkludere med at Det gamle testamentet har en visjon der landet [Israel] blir både universelt og inkluderende. Ett sted for mennesker av alle folkeslag; en slående kontrast til vår virkelighet i dag,» avslutter den palestinske lutherske teologen sitt radbrekte erstatningsteologiske resonnement.
Konklusjon
- Den norske kirkes åndelige ledere, kirkens biskoper, tar til orde for økt støtte og samarbeid med «Den Evangelisk Lutherske Kirke i Jordan og Det Hellige Land».
- «Den Evangelisk Lutherske Kirke i Jordan og Det Hellige Lands» teologi kommer tydelig til uttrykk gjennom konferansen Christ at The Checkpoint og Kairos-dokumentet.
- Dr. Munther Isaac er en av arkitektene bak disse initiativene. Hans teologi fraskriver jødene særegne rettigheter til både Jerusalem og Israel.
- Dr. Isaacs teologi er mildt sagt fullstendig u-bibelsk, og er et lappverk av løsrevne sitater revet løs fra alle mulige naturlige kontekster – kontekster som nettopp, gang på gang, med all mulig tydelighet forkynner det stikk motsatte av det Kirkenes verdensråd, Den norske kirke og «Den Evangelisk Lutherske Kirke i Jordan og Det Hellige Land» forfekter.
- Den messianske bevegelsen (kristne jøder) i Israel forkaster Den norske kirkes uttalelser og teologi som fullstendig u-Bibelsk renspikket antisemittisme.
