Dr. Brad H. Young – en hebraisk Bibel-forsker som har undervist i bibelsk litteratur i over tretti år ved Oral Roberts University i USA – fremhever kristendommens jødiske røtter i en ny oversettelse av Bibelen kalt Hebrew Heritage Bible Newer Testament.
I stedet for å bruke standard-teknikker for oversettelse, som bruker det mest egnede engelske ordet for den greske original-versjonen, har Youngs tilnærming tilstrebet å oversette greske ord og uttrykk i lys av den hebraiske konteksten tekstene er blitt til i.
Dette innebærer både den skriftlige konteksten knyttet til de jødiske Skriftene og andre kristne tekster fra den apostoliske ettertiden.
Oversettelsen vil gi leseren innblikk i slik tilhørere i det første århundre har forstått Jesu og apostlenes forkynnelse – fordi det jødiske språket, kulturen og teologien er lagt til grunn for oversettelsen. Youngs oversettelse vektlegger altså at Jesus og apostlene var jøder, som levde og forkynte i en jødisk åndelig sammenheng.
“Det er ingen hemmelighet at kristne skrifter gjennom århundrene har blitt misbrukt for å egge til antisemittisme,” hevder Tricia Miller, som har en doktorgrad i den hebraiske Bibelen og arbeider som senior forskningsanalytiker i den kristne avdelingen i Committee for Accuracy in Middle East Reporting and Analysis (CAMERA).
“Altfor ofte har bibelske tekster blitt tatt ut av sin sammenheng,” sier hun. “Innflytelsesrike oversettelser og kommentarer utelater mange ganger den jødiske konteksten tekstene er blitt til i, og utelater den jødiske tro og praksis som var det jordsmonnet kristendommen i det første århundre i Galilea, Judea og Samaria blomstret ut ifra.”
“I motsetning til andre oversettelser, vektlegger denne viktige nye versjonen den jødiske konteksten den kristen troen ble til i,” sier Miller.
Youngs oversettelse er viktig fordi de kristne tekstene ofte har blitt feiltolket og anvendt til å fremme antisemittisme og delegitimering av staten Israel. “I en tid med sterk økende antisemittisme, er Youngs oversettelse en prestasjon som er svært betydningsfull.”
Miller påpekte at mange akademikere fortsatt misbruker begrepet “Palestina” når de omtaler Jesus i det første århundre. “Men, selvfølgelig ble ikke Israel noen gang kalt “Palestina” i Jesu levetid,” sier hun.
“Romerne introduserte begrepet da de beseiret Bar Khokhba opprøret i det andre århundre, omtrent hundre år etter Jesu død.” Romerske kolonister oppfant ordet “Palestina” for å fornærme den jødiske befolkningen i Israel, ved å oppkalle Israel etter filisterne, israelernes fiender på kong Davids tid, understreker Miller.
“Det var altså lenge etter Jesu tid, at romerne erstattet navnene Israel og Judea med «Palestina», som åpenbart ikke referer til Jesus som jøde, forklarer Miller.
“Anti-Israel aktivister utnytter denne sen-romerske betegnelsen, til feilaktig å hevde at Jesus ikke var en jøde, men snarere “en palestiner”, en betegnelse som ikke ville gitt noen som helst mening for en jøde, eller noen annen, i Jesu og apostlenes samtid,» fortsetter Miller.
Bruken av romersk terminologi har gitt konsekvenser gjennom kirkens historie, og gir også politiske konsekvenser for Israel og israelere i dag.
“Hebrew Heritage Bible Newer Testament, er en streng og viktig irettesettelse for dem som ennå i dag forsøker å fornekte Jesu kulturelle og åndelige opphav, i deres forsøk på å undergrave kristnes støtte til staten Israel.”
Kilde: Jerusalem Post, 15.10.2020.
