Det ikke er godt å si hva begrepet “en palestinsk stat” innebærer. Det er mange i Vesten som støtter palestinerne og støtter opprettelsen av en palestinsk stat.
Men hvem er palestinerne og hva innebærer det å ønske/støtte opprettelse av en palestinsk stat?
Fatah regjerer på Vestbredden og Hamas i Gaza. De er bitre fiender som ikke evner å samarbeide. Og det er flere andre grupperinger, og ulike fraksjoner innenfor hver gruppe. Den innbyrdes maktkampen i alle disse ulike gruppene er udemokratisk av natur.
De ulike grupper og fraksjoner har ganske ulike ideer omkring hvordan en palestinsk stat bør se ut.
De har til felles at de forholder seg til at hele Palestina – altså hele Jordan, Israel og de omstridte områdene – er deres historiske land. Det henvises da til det område britene styrte fra etter 1. verdenskrig og frem til 1948. Britene kalte dette området Palestina; arabere brukte aldri dette navnet på området – opprinnelig ikke jødene heller.
Historien
Området britene kalte Palestina var del av det tyrkiske riket fra starten av 1500-taller og frem til tyrkerne tapte første verdenskrig. Dette gjaldt jo hele Midtøsten, altså også områdene der Irak, Syria og Libanon ble opprettet i mellomkrigårene. Før tyrkerne, var det ulike arabiske og kurdiske krigsherrer som regjerte, og før det de kristne.
Den eneste etniske folkegruppen som har etablert en historisk selvstendig stat i området, er jødene. Kong David samlet de 12 israelittiske stammene og opprettet staten Israel, med Jerusalem som hovedstad, omkring 1000 år før Kristus.
Senere ble Israel delt og Jerusalem falt 587 år før Kristus. Siden dette har Israel vært okkupert av babylonere, persere, egyptere og grekere – og siden altså kristne og muslimer. Jødene har vært fordrevet fra landet sitt igjen og igjen. Men Israel og Jerusalem har alltid vært sentrum for jødenes kultur, religion og identitet. Og det har alltid levd jøder i Israel og Jerusalem. Drømmen om å vende hjem til Israel og Jerusalem var alltid levende i jødenes hjerter.
Araberne i og utenfor Palestina avviste selv ideen om en jødisk stat, helt fra ideen ble lansert på slutten av 1800-tallet.
Etter press fra araberne i mellomkrigsårene gav britene araberne 77% av Palestina til araberne, til opprettelsen av staten Jordan – området var inntil da var forespeilet jødene. Da araberne fortsatt ikke var fornøyd, foreslo FN i 1947 å dele de resterende 23% i enda en arabisk stat og en jødisk stat – altså en tre-stats-løsning. Jødene sa ja. Men araberne stod samlet i avvisningen av selv ideen om en jødisk stat.
Da opprettet jødene den moderne staten Israel i 1948 – med FNs velsignelse.
Palestinerne, og flere arabiske nasjoner, gikk til krig for å utslette den jødiske staten i 1948, 1967 og 1973 – og tapte.
Hvem er det som kaller seg palestinere i dag?
Ikke de arabiske jordanerne, ikke jødiske israelere og heller ikke de omkring 1.5 millioner arabiske israelerne. De som kaller seg palestinere er etterkommerne av araberne i Palestina som forkastet ideen om en jødisk stat og gikk til krig mot Israel. De har ikke statsborgerskap i Jordan og ikke i Israel – og de omkringliggende arabiske statene nekter å inkludere og integrere dem ved å gi dem statsborgerskap.
Israel har, sammen med verdssamfunnet, igjen og igjen forsøkt å overtale palestinerne til å opprette en selvstendig stat på deler av de 23% som Israel ble opprettet på. Palestinerne har sagt nei til alle forslag.
Hvorfor eksisterer det ikke en palestinsk stat?
Palestinerne holder fast ved en historie av løgner og hat:
- Jøden er ikke urbefolkning.
- Jødene er innflyttere.
- Jødene har fordrevet arabere.
- Derfor var det legitimt å myrde og terrorisere jødene i mellomkrigsårene.
- Jødene har stjålet og okkupert araberes land.
- Opprettelsen av staten Israel er derfor ikke legitim.
- Derfor var det legitimt å gå til krig for å utslette den jødiske staten.
- Israels sikkerhetstiltak for å sikre sivile liv er ensbetydende med innføring av apartheid.
- Derfor er det legitimt å myrde og terrorisere sivile jødiske kvinner og barn.
- Derfor er det legitimt å lære et hvert palestinske barn, hjemme og på skolen, at det å myrde og terrorisere sivile jødiske kvinner og barn, er en legitim frigjøringskamp som heies frem av allah.
- Derfor er det legitimt for de palestinske myndighetene å oppfordre til og lovprise drap og terrorisering av sivile jødiske kvinner og barn. Og belønne hver eneste palestiner som er dømt og straffet for å myrde og terrorisere sivile jødiske kvinner og barn.
Dette er altså det virkelighetsbilde som ligger bak palestinernes motstand og kamp mot jødene og den jødiske staten. Og dette er den eneste årsaken til at det ikke eksisterer en palestinsk stat. Det har ikke manglet på tilbud. Palestinerne har flere ganger fått tilbud om halvparten av de 23%. De har fått tilbud om halve Jerusalem. De har sagt nei til alle forslag. Fordi de mener hele Israel og hele Jerusalem er deres.
Palestinerne har ikke lenger veto på fred
Nå er dette i ferd med å gå opp for de arabiske statene også. Bistand fra de arabiske statene til de palestinske styresmaktene er redusert med 80% i 2020.
De forente arabiske emirater og Bahrain har inngått historiske fredsavtaler med Israel som normaliserer forholdene mellom landene. Flere arabiske nasjoner vil følge etter. Den arabiske liga har nektet å fordømme fredsavtalene, til det palestinske lederskapets store forskrekkelse.
Palestinerne er i harnisk. Og nå er det snart bare de hensynsløse diktatorene i Iran og Tyrkia som støtter dem.
USAs president Donald Trump har fått nok, og skrudd igjen bistands-krana. Han har anerkjent Jerusalem som Israels hovedstad, og utarbeidet en fredsavtale som sikrer palestinerne en stat, dersom de legger ned våpnene. Planen innebærer at det internasjonale samfunnet skal pøse inn enorme summer for å etablere et moderne palestinske demokrati, med infrastruktur, velferd og like rettigheter for alle borgere. Man skulle tro dette var en drøm som gikk i oppfyllese for palestinerne. Men de palestinske styresmaktene forkastet planen bare ved ryktet av den, og kuttet alle diplomatiske forbindelser med USA og Israel.
Storbritannia, EU og Norge holder tilbake bistand etter offentliggjørelsen av en rapport som slo fast at alle palestinske barn, på alle trinn og i alle fag, læres opp til at selvmordsbombere og alle andre terrorister forherliges som frigjøringshelter som heies frem til hellig krig for allah. Da de palestinske styresmaktene ikke har villet endre pensumet i skoleverket, har det fått økonomiske konsekvenser, nå også fra europeiske nasjoner.
Nederlands statsminister gikk nylig ut med at Nederland holder tilbake bistand, etter at det ble kjent at to terrorister som myrdet en ung jødisk jente var ansatt som ledere i en organisasjon for agronomer den nederlandske staten gav betydelig bistand til. De to morderne stod på lønningslisten til de nederlandske myndighetene.
Fenomenet om å kamuflere at bistandsmidler blir brukt til å finansiere terrorister og terrorisme, skulle ikke overraske noen som kjenner de løgner og hat som legitimerer palestinernes hellige frigjøringskamp. Agronom-organisasjonen er for øvrig en av Norsk folkehjelps nærmeste samarbeidsaktører blant palestinerne..
Israel har levd med konsekvensene av løgnen og hatet, helt fra jødene ble lovet et hjemland i Palestina og den jødiske immigrasjonen tiltok. Nå er det ikke noe nytt i dette for jødene. De har blitt forfulgt i det kristne Europa siden kristendommens fødsel for 2000 år siden, og blitt undertrykket av muslimer i Midtøsten siden islam ble født for 1400 år siden. Det var alltid løgnen og hatet som møtte jødene.
I dag er nazister, islamister, venstreradikale og liberale kristne enige i en ting: At jødene er problemet. Disse gruppene anerkjenner løgnene og hatet som legitimerer palestinernes trusler, drap, terror og krig – kort oppsummert i ordene okkupasjon og apartheid. Dette som legitimerer å lære barna opp til hellig terror, og å oppfordre til, lovprise og belønne terrorisme.
Grunnlaget for Oslo-avtalene, på midten av 90-tallet, var ideen om at dersom jødene og Israel inngikk kompromisser, så ville det palestinske hatet og terrorismen avta, og man ville komme nærmere fred. Dette slo fullstendig feil. Palestinere sprengte seg i luften i israelske nattklubber, restauranter og busser over hele Israel. Blodet fra uskyldige jødiske kvinner og barn farget gatene i alle israelske byer. Og etter at Israel senere tvangsflyttet alle jøder fra Gazastripen og gav palestinerne selvstyre, har det periodevis regnet raketter mot sivile jødiske kvinner og barn hver eneste dag.
Trumps fredsavtale innebærer et skifte: Palestinerne har ikke lenger veto på fred. De arabiske nasjonenes fredsavtaler med Israel signaliserer det samme. Og europeiske nasjoner har begynt å sette krav til palestinerne om å avstå fra hat og terrorisme.
Palestinernes forkastelse av fredsplanen tydeliggjør at palestinerne ikke primært er ute etter å etablere en selvstendig stat; ikke primært ute etter demokrati, infrastruktur, velferd og rettigheter/rettferdighet; ikke primært ute etter frihet og fred. Palestinerne er primært ute etter Israel og Jerusalem. Jødenes Israel og jødenes Jerusalem. Derfor eksisterer det ikke en palestinsk stat.
