I 2017 avdekket Israels Nasjonalbibliotek et brev fra Hitlers SS-sjef Henrich Himmler til den palestina-arabiske Stor-muftien i Jerusalem.
Brevet stammer fra 1943, da jødeutryddelsesprogrammet stod på som verst.
“Til Grand Mufti Amin al-Husseini. Den nasjonalsosialistiske bevegelsen i Tyskland gjorde sin kamp mot verdens jøder* til et styrende prinsipp helt fra begynnelsen av. Av den grunn har vi fulgt de frihetssøkende arabernes kamp tett – spesielt i Palestina – mot de jødiske inntrengerne,” skriver SS-kommandanten.
“Vår felles definisjon av fienden, og vår forente kamp mot dem, skaper en fast allianse mellom Tyskland og frihetssøkende muslimer over hele jorden,” skriver Himler.
“I denne ånd er jeg glad for å sende deg varme ønsker, på ett års dagen til Balfour-erklæringen, i den videre kampen inntil den store seieren som venter,” avsluttet Himmler.
Brevet fra Himmler til Stor-muftien i Jerusalem, forteller om en felles forståelse av jødenes tilknytning til Israel og Jerusalem, og den pågående konflikten med arabere.
Nazisme, islamisme, venstreradikale og liberale kristne
Konflikten mellom jøder og arabere startet i det øyeblikk de arabiske muslimene forstod at det internasjonale samfunnet definerte jødene som urbefolkning på grunnlag det historiske kongedømmet Israel med Jerusalem som hovedstad.
Både nazismen og islamismen lever i best velgående, og er på fremmarsj, særlig i Vesten. Jødene strømmer i våre dager fra Europa på grunn av den sterke veksten av antisemittistisk vold og kriminalitet.
Den venstreradikale fløyen i Vesten og den liberale kristenheten, bifaller, langt på vei, det narrativet Himler og Stor-muftien deler: At jødene er innflyttere, som har fordrevet arabere og okkupert landet deres; at jødene undertrykker araberne ved apartheid.
Deres perspektiv og engasjement sammenfaller med Henrich Himmlers budskap: “… vi har fulgt de frihetssøkende arabernes kamp tett – spesielt i Palestina – mot de jødiske inntrengerne…”. Den palestina-arabiske terrorismen og krigføringen defineres som en legitim kamp for frihet (lenge før staten Israel ble opprettet), og jødene defineres som innflyttere og inntrengere som urettmessig stjeler og okkuperer palestina-arabernes land.
Den politiske venstresiden i Norge – Arbeiderpartiet, Sosialistisk venstreparti og Rødt – står helt på linje med Den norske kirke og deres organer, som KFUM-KFUK og Kirkens nødhjelp. Det samme gjør organisasjoner som LO, Fagforbundet, Røde kors, Norsk folkehjelp, Flyktninghjelpen.
Disse aktørene bruker begreper som okkupasjon og apartheid i sin daglige omtale av konflikten mellom jøder og arabere, eller muslimer må vi vel nå si – nå som stadig flere arabiske nasjoner inngår fredsavtaler som normaliserer forholdet til Israel, og terror-regimene i Iran og Tyrkia, som jo ikke er arabere, seiler opp som palestina-arabernes nærmeste allierte.
Disse aktørene støtter også opp under palestina-arabernes krav om at etterkommerne av 600.000 palestina-arabere som reiste eller rømte fra konflikten de satt i gang og var i ferd med å tape, skal ha «rett til å vende tilbake». Etterkommerne av denne gruppen har ganget seg med ti, og utgjør i dag over 6 millioner statsløse arabere, bosatt i Jordan, Libanon, Syria og Irak, som blir nektet statsborgerskap, integrering og rettigheter av sine arabiske brødre. Palestina-araberne, den norske politiske venstresiden og Den norske kirke krever at disse over 6 millioner arabere skal få bo i Israel, noe som vil innebære slutten på jødisk suverenitet og utslettelse av verdens eneste jødiske stat.
Disse aktørene støtter kravene fra palestina-araberne, som har et slagord som også innebærer utslettelse av den jødiske staten: From the river to the sea; set Palestina free!
Jødene er innflyttere, som har fordrevet arabere og okkupert landet deres.
Jødene undertrykker arabere ved apartheid.
Nazistene, islamistene, venstreradikale og liberale kristne snur det hele opp ned.
Motstanden mot Israel er en kamp grunnlagt på løgner og hat.
Som Bibel-lesere vet vi mye om hvorfor, og mye om utgangen på det hele.
Om alliansen mellom nazistene og araberne under folkemordet på jødene
Amin al-Husseini, Stor-mufti i Jerusalem, ble ansett som initiativtakeren til opptøyene i 1920 og ble dømt til 15 års fengsel av de britiske mandatmyndighetene. Han ble imidlertid benådet innen kort tid, og ble ett år senere utnevnt til Stor-mufti, den øverste autoritet i religionsspørsmål.
Al-Husseini valgte en ekstrem linje, avviste ethvert samarbeid med britiske mandatmyndigheter, protesterte mot etableringen av et jødisk nasjonalhjem og avviste enhver mulighet for å inngå en avtale med jødene.
Brevet fra Himmler ble sendt to år etter at Stor-muftien møtte Adolf Hitler i Nazi-Tyskland. Ifølge et britisk arkiv, offentliggjort for 50 år siden, ba Al-Husseini «om å få benytte anledningen til å takke Führeren, som er populær i hele den arabiske verden, for den sympatien han alltid har vist til den arabiske verden, spesielt palestinerne».
De arabiske statene var overbevist om at Tyskland vil vinne krigen, og at det ville innebære at arabiske interesser vil blomstre. Araberne var Tysklands naturlige venner fordi de hadde felles fiender: Britene og jødene. Og av denne grunn samarbeidet araberne helhjertet, i takknemlighetsgjeld, med nazistene.
Om hva nazistene, islamistene, venstreradikale og liberale kristne ikke forholder seg til
Israels kritikere og motstandere forholder seg ikke til at araberne var imot selve ideen om en jødisk stat, helt fra ideen ble lansert.
Venstreradikale og de liberale kristne gjentar ofte løgnene om jødenes okkupasjon og Israels apartheid. Dette er hva du aldri hører dem nevne:
- De forholder seg ikke til den arabiske terrorismen mot sivile uskyldige jødiske kvinner og barn i mellomkrigsårene. Som massakren, nedslaktningen, av det jødiske samfunnet i Hebron. Jødiske motsvar tolkes ikke i denne konteksten; ikke som et forsvar, ikke som sikkerhetstiltak, men som undertrykkelse, egoisme, umoral, lystmord og fordrivelser.
- De forholder seg ikke til at araberne i Palestina fikk 77% av det britiske mandatområdet til opprettelsen av Jordan. At de av FN fikk tilbud om halvparten av de resterende 23%, til enda en arabiske stat, altså en tre-statsløsning av Palestina; og at jødene sa JA, men araberne NEI. Forslaget innebar bl.a. at Jerusalems skulle være under internasjonal kontroll. Palestina-araberne har sagt NEI til alle senere ulike planer og forslag om en tre-statsløsning, senest i 2020. Israel har sagt ja til, og selv foreslått flere ulike løsninger.
- De forholder seg ikke til at araberne tre ganger – 1948, 1967, 1973 – har gått til krig mot den jødiske staten med offentlig uttalt mål om å utslette Israel fra kartet. At det såkalte «flyktningproblemet» har sin eneste årsak i arabernes terrorisme og angrepskriger.
- De forholder seg ikke til at alle palestina-arabernes styresmakter oppfordrer til, hyller og belønner enhver terrorist som er dømt og straffet for å myrde eller å forsøke å myrde sivile uskyldige jødiske kvinner og barn. Tusener av mordere og andre terrorister sitter fengslet i israelske fengsler. Fangene, og familiene deres, får utbetalt høye måndelige belønninger. Lønnen stiger i takt med hvor grusom ugjerninger er, og hvor strengt den er blitt staffet.
- De forholder seg ikke til at palestina-arabernes øverste leder har skrevet doktorgradsavhandling som «beviser» at jødene selv arrangerte Holocaust, for å oppnå økonomisk vinning. Og at «kun» noen hundre tusen jøder ble slaktet under nazistenes folkemord.
- De forholder seg ikke til at de palestina-arabiske styresmaktene fornekter jødenes historiske tilknytning til Israel og Jerusalem, og fornekter at dagens jøder har tilknytning til det historiske jødefolket.
- De forholder seg ikke til at palestina-arabernes styresmakter produserer skolebøker, til alle elver, i alle fag, på alle trinn, som forherliger selvmordsbombere som nasjonale frigjøringshelter og hellige martyrer døde i kampen for allah.
Opplysninger fra Himlers brev og Al-Husseinis og den arabiske verdens samarbeid med Nazi-Tyskland er hentet fra YNetNews. Link til saken her:
https://www.ynetnews.com/articles/0,7340,L-4942848,00.html
*Weltjundentum betyr ikke “verdens jøder” som det er oversatt med. Det er et begrep om jøder som har et nettverk med mål om verdensherredømme. Altså stinker brevet av Zion vises protokoller. Hitler brukte vel begrepet “den internasjonale jøde” som kanskje er en bedre oversettelse. Ikke lett å oversette egentlig (David Walther).
