I en video-konferanse 9. september, uttalte Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan og Irans president Hassan Rouhani at de planla felles militære operasjoner mot kurdiske styrker i regionen.
Presidentene er enige om at Kurdistan Worker’s Party (PKK), og særlig People’s Protection Units (YPG) i Syria og Kurdistan Free Life Party (PJAK) i Iran, utgjør en betydelig trussel for sikkerheten i landene deres. PKK har blitt definert som en terrororganisasjon av både USA og EU.
Tyrkia har vært i krig med kurdiske separatister siden før PKK ble etablert i 1984. De senere årene har Ankara intensivert sine militære operasjoner mot kurdere i nord-Irak.
Tyrkia og Iran utførte felles militære operasjoner mot kurdiske grupperinger i juni.
Til tross for at Iran og Tyrkia har samarbeidet stadig oftere den siste tiden, befinner de to regimene seg på hver sin side i konflikten i Syria. Iran og Russland støtter Syrias president Bashar Assads regime, mens Tyrkia støtter opposisjonen, inkludert radikale elementer. Iranskstøttede og tyrkiskstøttede grupper har vært i kamper med store mannefall.
Til tross for dette, styrker altså Iran og Tyrkia båndene og samarbeidet landene imellom. I august avla en gruppe høytstående Hamas-ledere President Erdogan et besøk i Istanbul. Hamas er definert som en terrororganisasjon av USA.
I september erklærte Hamas representant i Teheran behovet for å styrke alliansen mellom Iran, Tyrkia og Qatar. Hamas uttalte et ønske om at de tre nasjonene «skulle gjøre mer formelle og strategiske grep for å samle den muslimske umahen [det internasjonalene muslimske samfunnet] i motstanden mot deres felles fiende».
Ønsket om å samle det internasjonale muslimske samfunnet, har vært et tema i offentlige uttalese både fra Erdogan og Rouhani den siste tiden. Begge landene ser ut til å ønske å fremstå som ledestjernen for den muslimske umah. Begge landene har et uttalt ønske om “å befri” Jerusalem og al Aqsa-moskeen.
Iran og Tyrkia var begge tydelig i sin fordømmelse av fredsavtalen mellom De forente arabiske emirater og Israel, idet da anklaget Emiratene for å forråde palestinerne.
10. september kom en fells uttalelse fra flere medlemsland i Den arabiske liga, som fordømte Irans og Tyrkias involvering i arabiske land. Ligaens generalsekretær understreket at Iran og Tyrkia opptrådte som «fiendtlige bøller» i regionen, og tok til orde for at arabiske nasjoner måtte samle seg mot denne felles trusselen. Uttalelsen sier noe om hvordan maktbalansen i Midtøsten er i endring, og nye blokker posisjonerer seg.
Medlemsland i Den arabiske liga anklaget Irans og Tyrkias militære operasjoner i nord-Irak for å bryte med internasjonal lov og Iraks suverenitet.
En lignende uttalelse ble gitt av Jordan, Egypt og Irak i august. Landene tok til orde for en tettere samarbeid i motstanden mot utenlandsk innblanding i interne forhold i Irak – herunder Iran og Tyrkia.
Iran lider under sanksjoner fra USA og Tyrkia ypper til strid med Europa, ved å utfordre greske interesser i Middelhavet.
Kina og Russland utvider sin innflytelse på det afrikanske kontinentet. Iran og Tyrkia følger stormaktenes eksempel. Tyrkia har militære baser i Somalia og Libya, og et betydelig nærvær også i Sudan og Tunisia. Iran har også vist en økende interesse for Afrika.
Erdogan og Rouhani forstår at de trenger å samarbeide, dersom de skal kunne fortsette på veien de har staket ut – fortsette å bryte internasjonal lov og bryte med suverenitets-prinsippet. De trenger å stå sammen, dersom de skal overvinne motstanden som truer deres ambisjoner.
Kilde: Jerusalem Post, 22.09.2020.
