I Bibelen kan vi lese hvordan profeten Daniel mottok en profeti som åpenbarer, på en svært detaljert og fantastisk måte, den nøyaktige tiden for Messias’ komme.
Den jødiske rabbinske tradisjonen har definert profeten Daniels bok som så hellig, at jøder helst ikke skal komme i nærheten av den. Hvorfor? Fordi Daniel kapittel 9 inneholder en av de viktigste profetiene om Messias i Bibelen; den forteller oss det nøyaktige tidspunktet for Messias’ komme. Og, ikke mindre viktig, hva som vil skje med ham.
I år 538 f.Kr. sitter Kong Darius på tronen i Babylon. Lederen for hans hoffmenn, profeten Daniel, vender seg til Gud etter å ha lest i Jeremia-boken at jødenes eksil i Babylon vil vedvare i 70 år. Nå nærmer disse 70 årene seg slutten. Derfor kommer Daniel fremfor Gud, ber og omvender seg med faste. Han bekjenner sitt folks synder, ber Gud om å tilgi dem og å bringe sitt folk tilbake til Israel. Han ber om gjenopprettelsen av Jerusalems herlighet og, selvfølgelig, om gjenoppbyggingen av templet som ble ødelagt.
Daniel frykter at Gud har bestemt seg for å forlenge eksilet, på grunn av sitt folks synder. Gud svarer på Daniels bønn ved å sende engelen Gabriel med et budskap.:
«Sytti uker er fastsatt for ditt folk og din hellige by, til ondskapen har nådd sitt mål – for å sette en stopper for synd, for å sone synd og bringe evig rettferdighet. Profetenes syner blir stadfestet, og Det aller helligste blir salvet.
Du skal vite og forstå: Fra den tid det ordet gikk ut om at folket fra Jerusalem skulle føres tilbake og byen bygges opp igjen, og til det kommer en som er salvet, en prins; skal det gå sju uker. I 62 uker skal byen være gjenreist og bygd opp igjen med gater og vollgraver. Men tidene skal være harde. Etter disse 62 ukene skal den salvede ryddes av veien og ikke mer være til.
Byen og helligdommen skal ødelegges av hæren til en fyrste som kommer. Han skal ende sine dager i en flom. Ødeleggelsen som er fastsatt, skal vare til krigen er slutt» (Daniel 9:24-26).
Israels folks fysiske eksil fra Israels land, var alltid knyttet til Israels åndelige eksil fra Israels Gud. Engelen Gabriel bekrefter Daniels frykt: Israels folk, dypt involvert i avgudsdyrkelse, vil forbli i eksil – åndelig talt. Men ved siden av de dårlige nyhetene, kunngjør engelen Gabriel også gode nyheter; håpet om Messias. Når vil det skje? Etter 7 uker og 62 uker – med andre ord: Ytterligere 483 år.
Delingen mellom disse tidene er knyttet til oppdraget om å gjenoppbygge Jerusalem.
Perioden på 483 år starter, ifølge engelen Gabriel, med oppdraget om å gjenoppbygge Jerusalem.
«Gater», innebærer byporter som beskytter byen, noe som inkluderer en bymur. «En grøft» refererer til en vollgrav, som også er en del av sikkerhetsmessige forordninger til en by. I antikken var det en vanlig metode å grave en dyp vollgrav rundt bymurene. Derfor inkluderer byggingen av en vollgrav og bygging av bymur med porter, et beskyttende forsvar. Vi forstår med det at Gud har gitt ordre om at Jerusalem skal gjenoppbygges i sin helhet.
Og det var akkurat det som skjedde. I år 445 f.Kr. gav kongen av Persia, Artaxerxes, Nehemja den nødvendige tillatelsen for gjenoppbyggingen av Jerusalem og templet. (Nehemja 2:1-8). Derfor, ifølge profetien i Daniel, vil Messias komme 490 åretter år etter år 445 f.Kr. Men hva vil skje ved Messias’ komme?
Løsningen på problemet med synd og skyld for oss alle.
Og dette er bare introduksjonen. Nå begynner ting å varme seg opp litt… Det bibelske begrepet «Messias-prinsen» er i slekt med begrepet «Messias-kongen». Gabriel sier at det fra utstedelsen av oppdraget og til Messias-prinsens komme, vil gå 69 «års-uker». Det er 483 år.
Vær oppmerksom på dette:
Ifølge Daniels bok vil Messias komme senest 483 år etter år 445 f.Kr. Og hva blir hans misjon?
«Å sette en stopper for synd, for å sone synd og bringe evig rettferdighet.»
Med andre ord; Messias kommer for å løse problemet med vår synd og skyld, en gang for alle.
I Skriftene utgjorde ett år 360 dager. Dermed; går vi 483 år etter utstedelsen av Artaxerxes oppdrag om å gjenoppbygge Jerusalem, er vi i år 32 e.Kr.
Enhver som tar Bibelen seriøst forstår at fristen for Messias komme endte for nesten 2000 år siden.
Videre, i vers 26, påpeker Gabriel at «den salvede ryddes av veien og ikke mer være til.»
Begrepet «ryddes av veien» beskriver en dødsstraff. Messias må dø en voldelig død. Han som tidligere ble beskrevet som «Messias-prinsen», det vil si «Messias-kongen», blir nå er beskrevet som en Messias som er ryddet av veien og ikke lenger er til. Det betyr at den kongelige statusen han innehar, vil bli tatt fra ham. I stedet for en gylden krone, en tornekrone. I stedet for en konges herlighet, enestående ydmykelse. I stedet for å herske, vil han bli foraktet som en torturert slave.
Etter disse hendelsene påpeker engelen Gabriel at: «Byen og helligdommen skal ødelegges» (Daniel 09:27).
Dette innebærer at byen Jerusalem og templet vil bli lagt i grus. Og det var det som hendte: 70 år etter at Messias ble ydmyket, slått og «ryddet av veien», ble innbyggerne i Jerusalem ydmyket, slått og «ryddet av veien» – tempelet ble ødelagt, Jerusalem lagt i grus, majoriteten av folet drept og de overlevende ført bort til eksil i Babylon.
Så… Kjenner du noen som i år 32 e.Kr. ble ydmyket og drept, og antatt for å være Messias?
Skriftene i NT forteller om en veldig interessant situasjon som skjedde den dagen Yeshua ble korsfestet.
Yeshua ble korsfestet i Jerusalem. Pilatus ga ordre om at dette ville bli skrevet på hans kors:
«Yeshua fra Nasaret, jødenes konge.»
For å oppsummere det: Ifølge profetien i Daniel kap. 9, beregnes Messias-kongens kommende og voldelige død til år 32 e.Kr. – før ødeleggelsen av templet. Messias-kongen måtte bli avvist, lide og dø på grunn av våre synder. Messias-kongens død var et offer som sonet for vår synd og skyld.
Det er en ekte konge.
En konge som er villig til å ydmyke seg og forlate sin himmelske trone. Ikke for å bli tjent av mennesker, men for selv å tjene menneskene. Ikke en konge som gjemmer seg i sitt palass, bak soldater som beskytter ham med sine liv, men en konge som gir sitt liv, ikke bare for sine kjære, men også for dem som hatet ham.
Dette er Guds kjærlighet.
En kjærlig konge som var villig til å åpenbare seg for oss, og komme til oss, som et menneske som oss. Han levde er fullkomment liv, og tillot oss å avvise ham, ydmyke ham; og han tok på seg den straffen vi fortjente.
Dette er ekte kjærlighet.
Dette er en konge som er verdig til å bli etterfulgt.
Eller, som Yeshua selv sa: «Dette er mitt bud, at dere elsker hverandre, slik som jeg har elsket dere. Større kjærlighet har ingen enn dette, at noen legger ned sitt liv for sine venner» (Johannes 15:12-13.)
Kilde: One For Israel.
