Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan har høye ambisjoner. Han ønsker å ta sitt land tilbake til det han oppfatter som det osmanske rikets glansdager. Den tyrkiske lederen motarbeider sekularisme, støtter radikal islamisme, undertrykker demokratiske reformer og inntar en kraftig utenrikspolitisk tilnærming som tar sikte på å hevde tyrkisk hegemoni i regionen.
Erdoğan omgjorde nylig to kristne landemerker i Istanbul, Hagia Sophia og St. Saviour Church i Chora, til moskeer, i et forsøk på å vise frem sine islamistiske muskler. Og nå, med sin oppmerksomhet rettet mot Hellas og Libya, ser Erdoğan ut til å lete etter regional dominans. Spørsmålet er hvordan alt dette påvirker Israel.
Oppfatningen om at USA planlegger å redusere sin militære tilstedeværelse i Midtøsten, medfører at maktsøkende aktører, som Tyrkia, fremstår på en stadig mer selvsikker og hensynsløs måte.
Utgjør Erdoğans islamistiske identitet og nære bånd med Det muslimske brorskapet, Qatar og Hamas, en reell trussel for Israel?
Mange anser Tyrkia for det muslimske brorskapets sentrum i Midtøsten. Dette er bekymringsfullt for Israel, inkludert Tyrkias invitasjon til Hamas om å operere på tyrkisk jord, og de generøse tilbudene om tyrkiske statsborgerskap og pass som gir terroristene langt større bevegelsesfrihet internasjonalt.
Samtidig er det faktum at Tyrkia blir sett på som leder for den muslimske brorskapets akse, et enda et større problem for de pragmatiske sunnimuslimske statene Israel samarbeider stadig tettere med.
Det er tenkelig at en av årsakene til at De forente arabiske emirater og Bahrain har inngått normaliseringsavtaler med Israel, er knyttet til den økende bekymringen fra Tyrkias nye rolle i regionen.
Erdoğan ser ut til å mene at Tyrkia har en stor skjebne og bør være en verdensmakt. Og det faktum at USA sakte reduserer sitt fotavtrykk i Midtøsten, gir tilsynelatende Tyrkia større handlefrihet i regionale anliggender.
Erdoğan er ikke bare er en leder med en islamistisk ideologi, men en realpolitisk aktør. Tyrkia er inne i Irak og Syria, og har en militærbaser i Qatar og Somalia. Erdoğan prøvde å bygge en base i Sudan, og nå er han opptatt av Libya. Som en del av denne nye tyrkiske nasjonalismen utfordrer han grensen til Hellas, og prøver i hovedsak å reversere Lausanne-traktaten fra 1923, som offisielt avsluttet det osmanske riket.
Erdoğans idelogi er en sammensmeltning av islamisme og nasjonalisme, med røtter i kalifatet og det osmanske riket.
Erdoğan er en meget vellykket politiker, en karismatisk taler. Ved å uttrykke aggressivt fiendskap mot den jødiske staten, høster diktatoren popularitet i store deler av den muslimske verdenen. Den tyrkiske lederens løfter om å befri Jerusalem og al Aqsa-moskeen, er eksempler på dette. Tyrkia arbeider også i det skjult for å kjøpe opp eiendom i Jerusalem, hvor den tyrkiske ottomanen regjerte frem til første verdenskrig.
Israel må holde et våkent øye med Erdoğan.
Kilde: Israel Hayom, 14.09.2020.
