Evangeliske kristne tror at Bibelen er Guds Ord – det innebærer at det Guds profeter har forutsagt en gang vil få sin oppfyllelse og bli virkelighet. Men hva er det egentlig Gud forteller oss om Israels fremtid? Er Israels moderne historie oppfyllelse av profetiene fra eldgamle dager? Vel – les selv, og gjør deg opp din egen mening.
Hold deg fast! Apostelen Paulus formaner oss til å legge vekt på «opplesningen av Skriftene», og det var før Evangeliene, Apostlenes gjerninger, Brevene og Johannes Åpenbaring ble nedtegnet. Han forteller oss at «Skriftene er innåndet av Gud».
Dette setter oss på sporet av Skriftenes, herunder profetenes bøker, uendelige verdi for alle mennesker, til alle tider og alle steder. Apostelen Peter skriver det slik:
Derfor står også profetordet desto fastere for oss. Dette ord bør dere ha for øye, for det er lik en lampe som lyser på et mørkt sted, inntil dagen gryr og morgenstjernen går opp i deres hjerter. Men dere må framfor alt vite at en ikke kan tyde noe profetord i Skriften på egen hånd. For aldri er noen profeti båret fram fordi et menneske ville det; men drevet av Den Hellige Ånd talte mennesker ord fra Gud.
Israel og Guds frelsesplan
Gud lovet Abraham å velsigne Israel, og gjennom Israel velsigne alle folkeslag. I Guds frelsesplan for alle folkeslag spiller altså utvelgelsen av Israel en helt sentral rolle. Israel har allerede gitt verden mye velsignelse; både Israels Lov og Israels Messias har lært oss hvem Gud er – og «frelsen kommer fra jødene.» Yeshua – kjent som Jesus – ikke bare var jøde, han er jøde. Jesu blod, som renser hver den som tro fra all synd, er jødisk blod.
For evangeliske kristne er også Israels Profeter en gave fra Gud. Vi forstår at det er ved Israels forløsning at velsignelsen til folkeslagene vil forløses – derfor gleder vi oss over jødenes hjemkomst, og opprettelsen den moderne nasjonen Israel med Jerusalem som hovedstad. Det forkynner med tydelige ord at Jesu gjenkomst nærmer seg – jødenes konge, av Abrahams, Isak, Jakobs, Judas og Davids slekt.
Likeså visst som at Gud hadde bundet seg ved Sitt Ord, til å bringe verden frelse ved Messias gjennom jødene, Israel og Jerusalem – til tross for israelernes ulydighet, frafall, forherdelse og forkastelse av Messias – like visst har Gud bundet seg ved Sitt Ord til å forløse Israel for å bringe forløsningen til alle folkeslag og hele jorden.
Det profetiske ordet bringer trøst og oppmuntring. Vi tar til oss av løftenes vidunderlige budskap i åndelig forstand, men vi må aldri glemme bort løftenes egentlige mottagere, og det opprinnelige budskap – forkynt av jøder til jøder, og ikke oppkommet i noe menneskes hjerte, med i Israels Guds hjerte.
Herrens herlighet skal fylle hele jorden
Det profetiske ord bringer tro og håp, om at verden en gang skal bli et sted der rettferdighet og fred råder – jorden skal fylles med Herrens herlighet.
Herrens herlighet skal åpenbares, alle mennesker skal se det. Dette er ordet fra Herrens munn (Jes. 40:5).
De skal frykte Herrens navn i vest og hans herlighet i øst. For den kommer lik en veldig flom som drives fram av Herrens storm. Han kommer til Sion som forløser, til alle dem av Jakobs ætt som vender om fra synd, lyder ordet fra Herren. Dette er den pakt som jeg vil slutte med dem, sier Herren: Min Ånd er over deg, og mine ord som jeg har lagt i din munn, skal aldri, fra nå og til evig tid, vike fra din munn og ikke fra dine barns eller barnebarns munn, sier Herren (Jes. 59:19-21).
Reis deg i stråleglans! For nå kommer ditt lys, Herrens herlighet går opp over deg. Se, mørke dekker jorden, det er stummende mørkt over folkene. Men over deg stråler Herren fram, hans herlighet åpenbares over deg. Mot ditt lys skal folkeslag vandre, konger skal gå mot din solrenningsglans. Løft dine øyne og se deg om! De samler seg alle og kommer til deg. Dine sønner kommer langt bortefra, dine døtre blir båret på armen. Da skal du se det og stråle av glede … Med glede forkynner de Herrens pris. …
Hvem er disse som driver hit lik skyer, flyr som duer til sine dueslag? Jo, fjerne kyster venter på meg, Tarsis-skipene seiler forrest. De fører dine sønner hjem fra det fjerne og deres sølv og gull med dem, til ære for Herren din Guds navn, for Israels Hellige, som gir deg slik heder. Fremmede skal bygge dine murer, og deres konger skal tjene deg.
I min harme har jeg slått deg, men i nåde er jeg barmhjertig mot deg. Dine porter skal alltid stå åpne, verken dag eller natt skal de lukkes, så folkenes rikdom kan komme til deg og deres konger føres fram som fanger. For det folk og det kongerike som ikke vil tjene deg, det skal gå til grunne, og folkeslag skal ryddes ut. …
Sønner av dem som undertrykte deg, kommer og bøyer seg dypt for deg. Alle som ringeaktet deg før, kaster seg ned for dine føtter. De skal kalle deg Herrens by, Sion, som tilhører Israels Hellige. Før var du forlatt og hatet, og ingen besøkte deg. Men nå gjør jeg deg stor for alltid, til en glede fra slekt til slekt. …
Jeg lar freden rå over deg og rettferdigheten styre hos deg. Ingen skal høre mer om vold i ditt land, om herjing og ødeleggelse innenfor dine grenser. Du skal kalle dine murer Frelse og dine porter Lovsang. Da trenger du ikke mer solens lys om dagen, eller månens lys om natten. For Herren skal være ditt lys for evig, din Gud skal være din herlighet. Din sol skal ikke mer gå ned, din måne skal aldri avta. For Herren skal være ditt lys for evig.
Dine sørgedager er til ende. I ditt folk skal det bare være rettferdige, de skal eie landet til evig tid. De er en plante i min hage, et verk jeg har gjort til min ære. Den minste skal bli til en ætt på tusen, den ringeste til et mektig folk. Jeg er Herren. Når tiden kommer, vil jeg la dette skje i hast (Jes. 60).
For Sions skyld vil jeg ikke tie, for Jerusalems skyld vil jeg ikke være rolig, før hennes rett stråler fram med glans og hennes frelse som en flammende fakkel. Da skal folkeslag se din rettferdighet og alle konger din herlighet. Du skal få et nytt navn,som skal lyde fra Herrens munn. Du skal bli en herlig krans i Herrens hånd, et kongelig diadem som din Gud har i hånden.
Du skal ikke lenger kalles «Den forlatte»,og ditt land skal ikke mer hete «Ørken». Men du skal kalles «Min kjæreste», og ditt land skal hete «Hustru». For Herren skal ha deg kjær, ditt land skal bli tatt til ekte. Som en ung gutt gifter seg med en pike, skal dine sønner ta deg til ekte, som en brudgom gleder seg over sin brud, skal din Gud ha sin glede i deg.
Jeg har satt vaktmenn ut på murene dine, Jerusalem. De skal aldri tie, verken dag eller natt. Dere som lovpriser Herren, unn dere ikke ro! La heller ikke ham få ro før han bygger Jerusalem opp igjen og gjør byen til en lovsang på jorden (Jes. 62:1-7).
Det profetiske ord bærer bud om hvordan Guds herlighet vil forløses på jorden ved jødenes, Israels og Jerusalems forløsning – rettferdighet, glede og fred vil bli alle folkeslag og hele jorden til del. Bak den synlige motstanden mot jødene og Israel, finnes en åndelig dimensjon av hat og motstand mot Guds frelsesplan. “Tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør,” sa Jesus fra korset. De visste godt hva de gjorde, men de visste ikke hvem som drev dem og hva det innebar.
Gjennom fotografens øyne, kan vi sammen iaktta hvordan Herrens herlighet allerede i noen grad kommer oss i møte ved israelernes kultivering av det landet Gud har gitt dem med evige løfter. Sannelig, ødemarken blomstrer! Dette er områder som bare hundre år tilbake i tid lå øde og folketomme, livløse og ufruktbare.
Det profetiske ord er noe store deler av den etter-apostoliske kristne tradisjonen har forkastet. Og det uten det minste fnugg av bibelsk belegg.
For Jesus var det intet “gammelt” ved Skriftene, annet enn at Jesus ved opprettelsen av Den nye pakt gjorde Lovpakten “gammel”. Men Skriftene er mer enn Lovpakten! Intet av dette andre er “gammelt”. Tvert imot så viser profetenes forkynnelse at opprettelsen av Den nye pakt innebærer at velsignelsene i de evige paktene med Abraham og David forløses! Guds profeter bekrefter igjen og igjen paktenes evige gyldighet, og utdyper på paktenes grunn løftenes innhold.
Israel er en del av Guds frelsesplan, enten de selv, eller noen andre, liker det eller ei. Når Gud hadde bestemt at han skulle bringe Messias til jorden ved Israel, ja, så virkeliggjorde han sine evige hensikter og oppfylte løftene. Det hvilte ikke på Israels lydighet forut for den kolossale begivenheten, og det hvilte ikke på hvordan israelerne ville respondere. Om vi er troløse, så forblir han trofast – slik er Israels Gud.
Jeremias og Esekiels forkynnelse om Den nye pakt er uløselig knyttet til samlingen av israelerne i Løfteslandet og gjenreisningen av nasjonen Israel med Jerusalem som hovedstad. Hvilken proklamasjon av Guds trofasthet og hans allmakt det er å se hvordan Gud i våre dager oppfyller Sitt Ord og sine løfter. Og hvilken glede og forventning det innebærer!
Ord blir fattige, også for Guds profeter. Når Guds kjærlige hjerteslag for sitt folk skal bekles med ord, beveger profetene seg over i poesien, og henter bilder fra skaperverket og mellommenneskelige forhold for å beskrive Gudsfolkes vidunderlige fremtid: Guds godhet skal gjeste folket som en soloppgang; han skal løfte dem hjem på ørenevinger; han oppdrar Israel som en far oppdrar sin sønn; trøster dem som en mor trøster sitt barn; trærne skal klappe i hendene, og så videre.
Dette er Den Allmektiges Ord. Hans løfter, som en rekke av profeter gjennom flere hundre år igjen og igjen proklamerer for et folk vel kjent med motstand og lidelser. Antagelsen om at Gud har forkastet sitt folk og endret sin frelseplan, som er til fra evighet av, er en uhyrlig og fullstendig ubibelsk antagelse. Den bryter med Guds helt grunnleggende karaktertrekk: Han er trofast. Han er en du kan stole på, om enn din egen kraft forgår og alle andre svikter. Vi kan bygge på Guds Ord som på fjell, som Jesus sier; det blir stående; og også hver den som bygger på denne klippen, vil bli stående – etter å ha overvunnet alt.
La oss lese videre om hva Gud forteller oss om Israels herlige fremtid, og hvordan disse evige løftene i vår tid er i ferd med å få sin oppfyllelse:
Profeten Jeremia
På den tid, lyder ordet fra Herren, vil jeg være Gud for alle Israels ætter, og de skal være mitt folk. … Med evig kjærlighet har jeg elsket deg, derfor lar jeg min miskunn mot deg vare. Enda en gang vil jeg bygge deg, ja, du skal bygges opp igjen, Israel, du unge jomfru. Igjen skal du pryde deg med håndtrommer og gå ut i dansen med de glade. Igjen skal du plante vingårder på fjellene i Samaria … la lovsangen lyde og si: «Herren har frelst sitt folk, det som er igjen av Israel.»
… jeg samler dem fra jordens ytterste ende. … Folkeslag, hør Herrens ord! Forkynn det til fjerne kyster og si: Han som spredte Israel, samler og vokter det som gjeteren vokter sin flokk. For Herren har fridd Jakob ut og løst ham ut av overmannens vold. … Og likesom jeg våket over dem for å rykke opp og rive ned, å bryte ned, ødelegge og skade, så vil jeg nå våke over dem for å bygge og plante, lyder ordet fra Herren. …
Se, dager skal komme, sier Herren, da jeg slutter en ny pakt med Israels ætt og Judas ætt, en pakt som er annerledes enn den jeg sluttet med deres fedre den gang jeg tok dem ved hånden og førte dem ut av Egypt, den pakten med meg som de brøt, enda jeg var deres rette herre, sier Herren. Nei, slik er den pakten jeg vil slutte med Israels folk i dager som kommer, lyder ordet fra Herren: Jeg vil legge min lov i deres sinn og skrive den i deres hjerte. Jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk. … For jeg vil tilgi deres misgjerning og ikke komme i hu deres synd.
Så sier Herren, han som satte solen til å lyse om dagen og ordnet det så at månen og stjernene lyser om natten, han som rører opp havet så bølgene bruser, – Herren, Allhærs Gud, er hans navn: Lar jeg disse ordninger vike, lyder ordet fra Herren, skal også Israels ætt for alltid opphøre å være mitt folk. Så sier Herren: Hvis himmelen der oppe kan måles og jordens grunnvoller der nede kan utforskes, da vil jeg også forkaste hele Israels ætt på grunn av alt de har gjort, sier Herren.
Se, jeg samler dem fra alle de land jeg drev dem bort til i min vrede, harme og store uvilje, og fører dem tilbake til dette stedet og lar dem bo trygt. De skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud. Jeg vil gi dem ett sinn og lære dem én vei, så de alltid frykter meg, til gagn for dem selv og deres etterkommere. Jeg slutter en evig pakt med dem; jeg vil ikke vende meg bort fra dem, men gjøre vel mot dem. Jeg gir dem gudsfrykt i hjertet, så de aldri mer viker bort fra meg. Jeg vil glede meg over dem og gjøre vel mot dem. Av hele mitt hjerte og hele min sjel vil jeg trofast sørge for at de slår rot her i landet.
Se, jeg vil la sårene gro, lege og hele dem, og så åpenbarer jeg for dem en rikdom av varig fred og lykke. Jeg vil vende lagnaden for Juda og Israel og bygge dem opp som i den første tiden. Jeg renser dem for all skyld de pådrog seg da de syndet mot meg, og tilgir dem alle misgjerninger de gjorde mot meg da de sviktet meg. Byen skal få et navn som blir til glede for meg, til pris og ære blant alle folkeslag på jorden, når de hører om alt det gode jeg gjør for dem. Da skal de skjelve i undring over all den lykke og fred jeg gir dem.
Så sier Herren: Dere sier at dette stedet er øde, uten mennesker og dyr. Men her, i Judas byer og Jerusalems gater, som er så øde at ingen holder til der, verken folk eller fe, der skal det enda en gang lyde rop av fryd og glede, rop av brudgom og brud, rop av folk som bærer fram takkoffer i Herrens hus og sier: «Pris Herren, Allhærs Gud, for han er god, evig varer hans miskunn!» For jeg vil vende lagnaden for landet, så det blir som i den første tiden, sier Herren. …
Se, dager skal komme, lyder ordet fra Herren, da jeg oppfyller det gode løftet jeg gav Israel og Juda. I de dager, når den tid kommer, lar jeg en rettferdig spire vokse fram for Davids ætt. Han skal gjøre rett og rettferd i landet. I de dagene skal Juda bli frelst og Jerusalem bo trygt. Og dette er navnet byen skal få: «Herren, vår rettferdighet». For så sier Herren: Davids-ætten skal aldri mangle en mann til å sitte på Israels trone.
Herrens ord kom til Jeremia, og det lød: Så sier Herren: Kan dere bryte min pakt med dagen og natten, så dag og natt ikke kommer i rette tid, da skal også min pakt med David, min tjener, brytes, så han ikke får noen sønn som kan sitte på hans kongetrone …
Herrens ord kom til Jeremia, og det lød så: Har du ikke merket hva dette folket sier: «De to stammene som Herren utvalgte, har han forkastet.» Slik vanærer de mitt folk, fordi de ikke lenger holder det for å være et folk. … Så sier Herren: Hvis jeg ikke har sluttet pakt med dag og natt og ikke gitt lover for himmel og jord, vil jeg forkaste Jakobs og min tjener Davids ætt og ikke ta noen av hans etterkommere til å herske over Abrahams, Isaks og Jakobs ætt. Men jeg vil vende deres lagnad og forbarme meg over dem” (Jer. 31-33).
Profeten Esekiel
“Likesom en gjeter er hos flokken sin og tar seg av sauene den dagen de blir spredt, slik vil jeg ta meg av sauene mine og berge dem hjem igjen fra alle stedene de kom til den mørke og skytunge dagen da de ble spredt. Jeg vil hente dem fra folkene, samle dem fra landene og føre dem til deres eget land. Så skal jeg vokte dem på Israels fjell, i dalene og overalt hvor de ellers bor i landet. …
Selv vil jeg gjete sauene mine og la dem få roe seg, sier Herren Gud. … Jeg vil sette én hyrde over dem, min tjener David, som skal gjete dem. Han skal gjete dem og være deres hyrde. Jeg, Herren, vil være deres Gud, og min tjener David skal være fyrste blant dem. Jeg, Herren, har talt. …
De skal sanne at jeg er Herren, når jeg bryter i stykker stengene på deres åk og berger dem fra folk som holder dem i trelldom. De skal ikke lenger bli et bytte for folkene … Trygt skal de bo, og ingen skal skremme dem. … Da skal de sanne at jeg, Herren deres Gud, er med dem, og at de er mitt folk, Israel, sier Herren Gud. Dere, sauene mine, hjorden som jeg gjeter, dere er bare mennesker, men jeg er deres Gud, lyder ordet fra Herren Gud.
Så sier Herren Gud: Fordi de ødela og satte feller for dere på alle kanter, så dere er blitt en eiendom for andre folkeslag, ja, fordi dere er kommet på folkemunne og har fått dårlig ord på dere blant folkene, derfor, dere fjell i Israel, hør Herrens ord! … Med inderlig skadefryd og dyp forakt gjorde de mitt land til sin eiendom, for å drive ut folket og plyndre det. … jeg taler i min brennende iver og harme, fordi dere må tåle andre folks spott. Derfor sier Herren Gud: Jeg løfter min hånd og lover at de folkene som bor omkring dere, skal bære sin vanære.
Men dere, fjell i Israel, skal få grener og bære frukt for Israel, mitt folk. For de kommer snart! Se, jeg kommer til dere og vender meg til dere; nå skal dere bli dyrket og tilsådd. Jeg lar det bli folksomt på dere når hele Israels-ætten kommer. Det skal bo folk i byene, og det som ligger i ruiner, skal bygges opp igjen. … Jeg lar det bo folk hos dere som i gamle dager, og jeg gjør vel mot dere, mer enn i den første tid. Da skal dere sanne at jeg er Herren. …
De skal innta deg, land, så du blir deres eiendom. … Jeg lar deg ikke lenger høre spottord fra andre folkeslag, og du skal ikke måtte tåle at folk håner deg … Folkeslagene skal sanne at jeg er Herren, sier Herren Gud, når de blir vitne til at jeg åpenbarer min hellighet blant dere.
Jeg henter dere fra folkeslagene, samler dere fra alle landene og fører dere hjem til deres eget land. Og jeg stenker rent vann på dere, så dere blir rene. … Jeg vil gi dere et nytt hjerte og la dere få en ny ånd inne i dere. Jeg vil ta steinhjertet ut av kroppen deres og gi dere et kjøtthjerte isteden. Jeg lar dere få min Ånd inne i dere … Da skal dere få bo i det landet jeg gav deres fedre. Dere skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud.
… Den dagen jeg renser dere for alle syndene deres, lar jeg dere bo i byene, og det som ligger i ruiner, skal bygges opp igjen. … Så sier Herren Gud: Enda en bønn vil jeg høre og oppfylle for Israels ætt: Jeg gjør folket tallrikt som en saueflokk. … Og de skal sanne at jeg er Herren” (Esek. 31 og 33).
Torgene i Jerusalem
Så sier Herren: Jeg vender tilbake til Sion, og midt i Jerusalem vil jeg bo. Jerusalem skal kalles Troskapsbyen, og berget til Herren, Allhærs Gud, skal kalles Det hellige fjell. Så sier Herren, Allhærs Gud: Igjen skal gamle menn og kvinner sitte på torgene i Jerusalem, alle med stav i hånden på grunn av sin høye alder. Og torgene i byen skal fylles av gutter og jenter som leker der. Så sier Herren, Allhærs Gud: Om dette synes umulig for dem som i de dager er igjen av dette folket, skulle det være umulig for meg? lyder ordet fra Herren, Allhærs Gud. Så sier Herren, Allhærs Gud: Se, jeg frelser mitt folk fra landene i øst og i vest. Jeg fører dem hjem; midt i Jerusalem skal de bo. De skal være mitt folk, og i troskap og rettferdighet vil jeg være deres Gud (Sak. 8:3-8).
Jeg har mange ganger sittet på torvet inne i det jødiske kvartalet i Jerusalems gamleby. Jeg vender alltid tilbake hit – setter meg stille ned og iakttar de gamle jødiske menn, sittende på benkene hvilende med haken på hendene over sine stokker, mens de ser på de jødiske guttene og jentene som leker, springer og ler, helt bekymringsløse og umiddelbare, glade og lykkelige – frie.
Da minnes jeg disse eldgamle profetordene, fremsagt for 2.500 år siden. Etter at Jerusalem var jevnet med jorden, jødene ført til eksil i Babylon, og etter at de etter 70 år fikk vende hjem igjen og bygge opp igjen Jerusalem – for at Guds evige Ord og løfter skulle gå i oppfyllelse. Fordi Gud er trofast og Hans Ord er troverdig.
500 år senere skulle Yeshuas, Guds sønns føtter vandre i disse gatene som ble gjenoppbygget den gang. Her skulle han se, og stoppe ved den enkelte, helbrede de syke, ynkes i medlidenhet over folket og bære det korset hvor våre alles synder skulle bli lagt – han ble såret for våre overtredelse, knust for våre misgjerninger, straffen ble lagt på ham for at vi skulle få fred – fred fordi alle Guds løfter får sitt ja ved ham, og derfor får de også ved ham sitt amen.
Tror du dette fremstod som umulig for jødene som gjennom århundrene ble hatet, løyet på, torturert og myrdet i «det kristne Europa»? Kan du kjenne deres smerte og lengsel etter rettferdighet og fred? Tror du det virket umulig for jødene under nazistenes folkemord, da jødiske barn ble revet ut av sine mødres armer og kastet levende i krematorieovnene? Kan du kjenne deres lidelse og fortvilelse? Kan du høre hvordan barna skriker og mødrene roper?
Tror du det virket umulig for de 800.000 jødene som senere flyktet fra diskriminering og forfølgelse, idet de ble fordrevet fra de muslimske nasjonene etter 1948? Kan du kjenne deres redsel og angst? Tror du det fremstod som mulig for de jødiske soldatene som kjempet mot den arabiske overmakten i krigene i -48 og -67 – da det ble angrepet for å bli kastet på havet? Kan du kjenne deres tro og håp knyttet til forløsning?
Ingenting er umulig for Gud. Gud er trofast og troverdig –
Rop av glede, du ufruktbare, du som ikke fødte! Bryt ut i jubel og fryd deg, du som aldri hadde fødselsveer! Den forlatte kvinne skal få flere barn enn hun som har mann, sier Herren. Gjør plassen større for ditt telt, spenn ut dine teltduker, spar ikke på dem, gjør snorene lange, slå pluggene fast! For du skal bre deg ut til høyre og til venstre. Din ætt skal drive ut folkeslag og bosette seg i byer som lå øde. Vær ikke redd, du blir ikke til skamme. Vær ikke skamfull, du blir ikke vanæret. Nå kan du glemme din ungdoms skam, og ikke mer minnes din enkestands vanære. For han som skapte deg, er din ektemann, Herren, Allhærs Gud, er hans navn. Israels Hellige er din forløser, han som kalles hele jordens Gud.
Herren kaller deg tilbake som en forlatt og sorgfull kvinne. Kan hun som var hustru fra ungdommen av, bli forstøtt? sier din Gud. En liten stund forlot jeg deg, men i min store barmhjertighet fører jeg deg hjem igjen. Da vreden steg opp i meg, skjulte jeg ansiktet for deg et øyeblikk.
Nå forbarmer jeg meg over deg med evig miskunn, sier Herren, din forløser. For meg er dette som i Noahs dager, den gang jeg sverget at Noah-flommen aldri mer skulle komme over jorden. Slik sverger jeg nå at jeg ikke mer skal bli harm på deg og refse deg. For om fjellene viker og haugene vakler, skal min miskunn aldri vike fra deg, og min fredspakt skal ikke rokkes, sier Herren, som er barmhjertig mot deg.
Du stakkar som er jaget av stormen,og som ikke finner trøst!Se, jeg gir deg en grunnvoll av edelstener,bygger din grunnmur med safirer. Dine murtinder gjør jeg av rubiner, dine porter av krystaller og hele din ringmur av kostbare steiner. Alle dine barn skal bli opplært av Herren, og stor blir freden for dine sønner. Du skal være grunnlagt ved rettferd.Vær trygg for trengsel – du har ingenting å frykte,og for redsel – den skal ikke nå deg.Hvis noen går til angrep,kommer det ikke fra meg.Den som angriper deg,skal falle for din hånd. … De våpen som blir smidd mot deg, skal mislykkes, alle sammen. Hvert klagemål som blir reist mot deg, skal du kunne gjendrive. Det er den lodd Herrens tjenere får, den rett jeg gir dem, sier Herren (Jes. 54).
Israels herlige fremtid
Vi forstår at tiden er her. Det skjer noe nytt, ja, det spirer allerede frem – Israels herlige fremtid.
Når dere ser Jerusalem kringsatt av hærer, da skal dere vite at byen snart skal bli ødelagt. … straffens tid er kommet, da alt som står skrevet, skal bli oppfylt. … De skal falle for sverd og bli bortført som fanger til alle folkeslag. Og Jerusalem skal bli trådt under fot av andre folk inntil folkeslagenes tid er forbi. … Mennesker skal forgå av redsel og gru for det som kommer over jorden. For himmelrommets krefter skal rokkes. Da skal de se Menneskesønnen komme i skyen med stor makt og herlighet. Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet, for da er deres forløsning nær.
Han fortalte dem en lignelse: Se på fikentreet og alle de andre trærne! Når dere ser at de springer ut, forstår dere at sommeren er nær. Slik skal dere også, når dere ser at dette skjer, vite at Guds rike er nær. … Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå (Luk. 21:20-33).
Ikke lenge etter Jesu himmelfart ble Jerusalem kringsatt, og igjen jevnet med jorden. Folket ble myrdet eller bortført som fanger – slik som Jesu hadde forutsagt. Men Jesus profeterte også at det skulle komme en tid dag da jødene igjen skulle regjere i Jerusalem; da folkeslagenes tid skulle være forbi.
I 1967 ble Jerusalem frigjort, og jødene proklamerte byen som Israels evige og udelelige hovedstad – for første gang på over 2.500 år. Tiden er her. En trengselstid venter. Men vi løfter våre hoder, for vår forløsning stunder til – idet vi med sikkerhet vet at himmel og jord kan forgå, men Guds Ord vil for alltid bestå.
Vi lever i tiden Jesus omtaler som tiden da folkeslagenes tid er til ende. Apostelen Paulus skriver om en tid da folkeslagene er kommet inn i fullt tall – om en tid da evangeliet er forkynt for alle folkeslag, og Gud fjerner den forherdelsen han har lagt over en del av Israel.
Da skal hele Israel bli frelst, slik det står skrevet:
Fra Sion skal redningsmannen komme, han skal ta bort all ugudelighet fra Jakob, og dette er den pakt jeg vil slutte med dem når jeg tar bort deres synder.
På grunn av evangeliet er de blitt Guds fiender, for at dere skal få frelsen. Men på grunn av utvelgelsen er de elsket av Gud – for fedrenes skyld. For Gud angrer ikke sine nådegaver og sin utvelgelse. Dere var en gang ulydige mot Gud, men nå har dere fått miskunn, fordi de andre var ulydige. På samme måte har de nå vært ulydige, men den miskunn dere har fått, skal føre til at de nå får miskunn. Gud la alle under ulydigheten for å kunne miskunne seg over alle.
Å, dyp av rikdom og visdom og innsikt hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor ufattelige hans veier! Hvem kjente Herrens tanke, eller hvem var hans rådgiver? Hvem gav ham noe først, så han skulle få vederlag? Fra ham og ved ham og til ham er alle ting. Ham være ære i evighet! Amen (Rom. 11: 25-36).
… alt som før er skrevet, er skrevet for at vi skal lære av det: Vi skal ha håp gjennom det tålmod og den trøst som skriftene gir. … Jeg sier dere at Kristus ble en tjener for de omskårne for å vise at det Gud har sagt, er sant, og for å stadfeste de løfter som var gitt til fedrene. Men de andre folk skal prise Gud for hans miskunn, slik det står skrevet:
Derfor vil jeg prise deg blant folkene og lovsynge ditt navn. Videre heter det: Gled dere, folkeslag, sammen med hans folk. Og igjen: Lovsyng Herren, alle folk, pris ham, alle stammer. Og Jesaja sier: Isais rotskudd skal komme, han som reiser seg for å herske over folkene, til ham skal folkeslagene sette sitt håp.
Måtte håpets Gud fylle dere med all glede og fred i troen, så dere kan bli rike på håp ved Den Hellige Ånds kraft (Rom. 15:4-13).
Liora er en israelsk fotograf bosatt i Reshon LeZion. Hennes naturfotografier har nær sammenheng med minnet om hennes høy elskede datter Shai, som døde i ung alder. De vakre og stemningsfulle fotografiene av den israelske naturen formidler all den skjørhet og smerte, og skjønnhet og forandringer et menneskeliv kan innebære – inntil Herrens herlighet dekker jorden. Det israelske klimaet innebærer flere klimasoner og hurtig skiftende årstider. Livets forgjengelighet forenes med håpet om det som ligger foran. Det spirer alltid noe nytt frem i Israel, og Liora legger merke til det, fanger øyeblikkene og er så vennlig å dele det med IKAJs lesere. Hjertelig takk Liora, og Gud velsigne deg. Vi stiller oss på murene og proklamerer Guds løfter, over deg og over Israel. Vi unner ikke Gud noen ro, før han har gjort Jerusalem til en lovsang på jorden.
