Av Greg Denham – One For Israel.
Forfatteren tydeliggjør hvordan Guds frelsesplan for alle mennesker av alle folkeslag, er uløselig knyttet til at Israel ønsker Jesus velkommen som Guds Messias. Ja, intet øye vil se Jesus og Guds rike vil ikke opprettes på jorden; før nasjonen Israel tar imot Jesus som sin konge i Jerusalem.
Jesus er jøde og israeler. Han ble født i Israel, levde i Israel, og i påsken døde Jesus for verdens synd, i Israel. Han stod opp igjen i Israel, og steg senere opp til himmelen, fra Israel. Akkurat som Jesus er jødisk, var hans disipler også etterkommere av Abraham, Isak og Jakob. Jesus lovet også å komme tilbake, til Israel, og etablere sitt rike, i Israel.
En kristen er en etterfølger av Bibelens Jesus, Israels Messias, den lovede kongen av Davids slekt – verdens frelser.
Vi lever i en generasjon som argumenterer mot Israels legitime rett til å eksistere som en jødisk stat. Vi trenger å imøtekomme disse løgnene, og stille oss spørsmålet: Hva er en kristens ansvar overfor Israel?
- Kampen mot antisemittisme
Det er ingen større venn av syndere, av mennesker, av Israel – enn Jesus. Likevel, tragisk nok, vitner historien om grusomme forbrytelser mot jødene, av mennesker som har båret kristennavnet. Vi må ta avstand fra og fordømme slike holdninger. Vi kan knytte vår tro til Guds plan for å forløse sitt folk – et folk der vi er inkludert
Opprettelsen av Den nye pakt er helt sentralt i den kristne troen. Jeremia kapittel 31 gir løfter om denne pakten til Israel, ved Jesu død på korset. Pakten inneholder fem løfter: Tilgivelse for synd for hver den som tror. Å bli forsonet med Gud. At loven blir internalisert i de troendes hjerter. At det jødiske folket blir bevart. At hele menneskeslekten skal kjenne Herren.
Den nye pakt er Guds frelsesplan fra evighet av. Guds frelsesplan utfolder seg gjennom Israel og Israels Messias, og mennesker av alle folkeslag inviteres til å bli en del av den.
- Jesus kommer tilbake til Israel, og et jødisk Jerusalem
Apostelen Peter understreker løftenes og profetienes betydning i sin forkynnelse til jødene i Jerusalem:
«Gjør derfor bot og vend om, så skal deres synder bli strøket ut. Da skal Herren gi tider med lindring, og han skal sende den Messias som er bestemt for dere, Jesus. 21 Han skal være i himmelen inntil den tid kommer da alt det gjenopprettes som Gud har talt om fra eldgamle dager gjennom sine hellige profeter» (Apostlenes gjerninger 3:19-21).
Dette sammenfaller med Jesu forkynnelse:
«For jeg sier dere: Dere skal ikke se meg igjen, før dere sier: Velsignet er ham som kommer i Herrens navn» (Matteus evangelium 23:39).
Og som det heter i Johannes åpenbaring 1:7:
«Se, han kommer med skyene, og hvert øye skal se ham, også de som har gjennomboret ham. Og alle jordens folkeslag skal sørge over ham.»
Realiteten er at før alle skal se ham, så skal Jerusalem vende seg til ham (Profeten Sakarja 12:10).
Vi forstår hvorfor det er en voldsom kamp omkring evangelisering blant jøder: Dersom Jerusalem ikke først ser ham og ønsker ham velkommen; vil ikke noe øye se ham!
- Hele Bibelen er Guds ord, den bibelske kalenderen har en profetisk dimensjon
Alt, fra påsken, som taler profetisk om Jesu død, til Løvhyttefesten, som profetisk snakker om den endelige samlingen av alle verdens nasjoner, er fremdeles relevant. Derfor sprang den kristne tro frem fra de hebraiske skrifter og fra byen Jerusalem – ikke Roma. En kristen tror på hele Bibelen og kaller både jøder og kristne å tilegne seg kunnskap om De hellige skrifter.
I forbindelse med det bibelske påskemåltidet, før sin korsfestelse, sa Jesus: «Sannelig, jeg sier dere: Jeg skal ikke drikke av vintreets frukt, før den dagen jeg drikker den i Guds rike» (Markus evangelium 12:25).
Slik forkynte Jesus at han ved sitt annet komme, skal sitte på Davids trone i Jerusalem og etablere Guds rike over hele jorden, med Israel som sentrum – påsken vil få sin fullstendige guddommelige oppfyllelse.
- Den beste gaven kristne kan gi jødene, er evangeliet om Israels Messias
Kristne kan demonstrere Guds ubetingede kjærlighet for jødefolket (og alle folkeslag), ved å støtte og hjelpe den messianske bevegelsen sitt arbeide med å forkynne evangeliet for jødefolket. Evangeliet «er Guds kraft til frelse, for hver den som tror, for jøde først og deretter greker» (Rom. 1:16).
Paulus skriver i nåtid, i presens; noe som innebærer at evangeliet fortsatt er en kraft til frelse, for alle som tror. Det er viktig å merke seg at dette verset inneholder en prioritering: Gud omtaler Israel for «sin førstefødte,» og paktene ble gitt til og tilhører jødene (Rom. 9:4-5; 11:29).
Gud har forpliktet seg til å elske Israel ved paktene. En dag vil folket og nasjonen omvende seg, ved en kolossal vekkelse; og da «skal hele Israel bli frelst.» Israels frelse forløser Jesu gjenkomst, de dødes oppstandelse og opprettelsen av Guds rike på jorden.
Bibelen forteller oss, at uten Israels åndelige oppvåkning, vil ikke Guds frelsesplan bli virkelighet – Jesu har jo sagt at han ikke vil komme tilbake før folket mottar ham som Guds Messias. Paulus gjorde dette klart for de troende av folkeslagene; han oppfordret dem til å be om Israels frelse, om å forkynne sannheten om Israel, å vise omsorg for Israel og å provosere Israel til sjalusi.
- Gud er en pakts-Gud, og er trofast mot sine løfter
Gud bekrefter sine pakter med landet Israel og det jødiske folket flere ganger – etterkommerne av Abraham, Isak og Jakob. I dag oppfyller Gud sitt ord og sine løfter ved å samle jødene etter nesten 2000 år i eksil blant nasjonene. Gud holder sine løfter – han er trofast mot sitt ord.
Å stå sammen med Israel innebærer å stille seg på Guds side og å samarbeide med ham – idet Gud virkeliggjør sin frelsesplan for alle folkeslag, gjennom jødefolket og nasjonen Israel.
Sionisme innebærer å tro Guds ord og løfter knyttet til at jødene har rett til frihet og selvstendighet i landet sitt, og det innebærer ikke at man ikke kan støtter og velsigner andre folkeslag samtidig. Gud egen hånd står bak nasjonen Israels gjenfødelse, og den som forsøker å ødelegge Israel, motarbeider Guds frelsesplan for alle mennesker og alle folkeslag (Joel 3).
- Be for Israel
«Brødre, av hele mitt hjerte ønsker jeg og ber til Gud at de må bli frelst» (Rom.10:1).
«Be om fred for Jerusalem! Måtte de som elsker deg, leve trygt!» (Salme 122:6).
«Jeg har satt vaktmenn ut på murene dine, Jerusalem. De skal aldri tie, verken dag eller natt. Dere som lovpriser Herren, unn dere ikke ro! La heller ikke ham få ro før han bygger Jerusalem opp igjen og gjør byen til en lovsang på jorden» (Jesaja 62:6-7).
La oss be om at Gud utøser av sin Ånd over Israel: «Men over Davids hus og over innbyggerne i Jerusalem utøser jeg en nådens og bønnens ånd. Da skal de se på meg, på ham som de har gjennomboret, og sørge over ham likesom en sørger over sin eneste sønn, og klage bittert over ham likesom en holder klage over den førstefødte» (Sak. 12:10).
Tiden for å velsigne og tjene Israel er her.
Kilde: Greg Denham – One For Israel.
