Den kristne erstatningsteologien og den kristne anti-israelske bevegelsen lever sitt liv innenfor den internasjonale kristne paraply-organisasjonen Kirkenes verdensråd. Kirkenes verdensråd støtter opp om det kristne anti-israelske engasjement som bygger på erstatningsteologien, for eksempel konferansen Christ at The Checkpoint og Kairos-dokumentet.
I disse sammenhengene er det vedtatte sannheter at det er jødene i Israel som er årsak til palestina-arabernes lidelser: Jødene har flyttet inn i palestina-arabernes land, fordrevet palestina-araberne, okkupert deres land og undertrykker palestina-araberne ved apartheid.
Kirkenes verdensråd driver det anti-israelske Ledsagerprogrammet, sammen med Norges kristne råd, Den norske kirke, Kirkens nødhjelp og KFUM-KFUK.
Det er ikke lett å komme til bunns i hvordan erstatningsteologien kommer til utrykk gjennom den kristne anti-israelske bevegelsen. Det vises som regel til Folkeretten, Menneskerettighetene og FN-resolusjoner; Israel anklages for grusomme overtredelser av disse forordninger, uten at palestina-araberne måles etter de samme parameterne. Palestina-araberne fremstilles som hjelpeløse offer invadert, okkupert og undertrykt av jødene i Israel. Israel fremstilles som den part som er årsak til at konflikten oppstod, at den opprettholdes og følgelig også har ansvaret for å løse konflikten.
Men hva er det bibel-teologiske grunnlaget for å mene at løftene i Guds evige pakt med Abraham er annullert og forkastet? Hva er det bibel-teologiske grunnlaget for å mene at Israel og Jerusalem tilhører palestina-araberne? Man argumenterer jo for dette som kristne, på et bibelsk grunnlag.
Jeg har søkt en del på nettet i et forsøk på å finne ut av dette. Det er ikke lett, fordi det altså som regel henvises til Folkeretten, Menneskerettighetene og FN-resolusjoner. De jødiske israelernes kristne fiender kritiserer jødene for brudd på kristen etikk som rettferdighet og kjærlighet, idet man anklager jødene for å fordrive arabere, okkupere deres land, undertrykke dem og skape apartheid.
Men hva med Guds evige løfter til Israel gjennom pakten med Abraham? Den evige løftes-pakten som igjen og igjen blir bekreftet av profetene, og som hele den videre frelseshistorien bygger på. Det er jo ingen som er i tvil om at Gud stod fast på denne løftes-pakten frem til Jesu tid. Det er jo antagelsen om at denne evige løftes-pakten er annullert og forkastet som den kristne kritikken av den jødiske staten Israel bygger på.
Hva er det ved Jesu død og oppstandelse som får disse kristne til å mene og tro at Gud ved Evangeliet har annullert og forkastet den evige Abraham-pakten – og gitt Israel og Jerusalem til palestina-araberne?
Da jeg søkte på Christ at The Checkpoint, en årlig konferanse som bl.a. norske biskoper har deltatt ved og applauderer, ble jeg litt klokere. Det er altså slik at det som syntes å være oppriktige overgitte kristne mener at det landet Gud gav til Israel ved den evige løftes-pakten med Abraham nå tilhører palestina-araberne.
Christ at The Checkpoint er arrangert av lutherske kristne palestina-araberne siden 2012. Den gir uttrykk for å ønske fred og forsoning mellom jøder og palestina-arabere. Tittelen på konferansen sier jo en del om hvor man står og hva man kommer i sammen for å dvele ved: Jesus identifiseres med palestina-araberne fra «Vestbredden» som må gjennom sjekk-punkter ved innreise til de jødene i Israel – et tiltak som ble satt inn for å begrense de hyppige barbariske selvmordsaksjonene mot sivile uskyldige jødiske kvinner og barn – da busser og restauranter ble sprengt i luften og jødisk blod farget gatene i alle israelske byer.
Konferansens initiativtagere omtaler seg som «et samfunn av evangeliske kristne,» som mener at det å etterfølge Jesus innebærer å være «en profetisk røst.» Med denne røsten vil man tale ut om konflikten mellom «Israel og Palestina, og særskilt palestinsk land under okkupasjon.» Sammen med mange andre kristne samfunn fra hele verden proklamerer de at dagens situasjon ikke er akseptabel og at den ikke reflekterer Guds Rikes rettferdighet.
På Christ at The Checkpoint’s nettside legges det ikke skjul på at man mener at det ikke finnes noe bibelsk belegg for å hevde at jødene har noen rett til Israel eller Jerusalem:
- «Vi tar avstand fra en teologi som leder til diskriminering eller det å tildele privilegier på grunnlag av etnisitet.»
- «Meninger som promoterer at Gud har gitt noen nasjonale rettigheter fremfor andre fremmer ikke Guds rike, fordi man plasserer nasjonalisme fremfor Jesus.»
- «Etnisk tilhørighet gir ikke alene garanti for fordelene ved Abrahams-pakten.»
- «Ethvert eksklusivt krav på Bibelens land i Guds navn er ikke i tråd med undervisningen i Skriftene.»
- “For palestinske kristne er okkupasjonen kjernespørsmålet i konflikten.”
Her får vi servert anti-israelismens erstatningsteologiske grunnlag svart på hvitt. Stillheten, unnlatelser, fortielser og kamuflasje som kjennetegner norske kristne kritiske røster ser vi ikke her. Dette er altså det teologiske grunnlaget for Kirkenes verdensråd og norske biskopers kritikk av den jødiske staten Israel.
Den palestina-arabiske kristne teologen Dr. Munther Isaac er pastor ved Christmas Lutheran Church i Bet’lehem. «Han er også direktør av den betydelig anerkjente og innflytelsesrike konferansen Christ at The Checkpoint, og styremedlem i Checkpoint-konferansen og Kairos Palestine.»
Han er en internasjonal anerkjent og skattet teolog, forfatter og forkynner knyttet til sin teologi omkring «palestinske kristne og palestinsk teologi. Han er forfatteren av, From Land to Lands, from Eden to the Renewed Earth: A Christ-Centered Biblical Theology of the Promised Land.»
På hjemmesiden til Christ at The Checkpoint har Munther en blogg som det var svært opplysende og interessant å komme over. Her gjør nemlig styremedlemmet i både Kairos Palestine og Christ at The Checkpoint tydelig rede for det bibel-teologiske grunnlaget for hvorfor Israel og Jerusalem ikke lenger tilhører jødene!
I blogg-innlegget «Bibelen og landet,» trekker den palestina-arabiske lutherske teologen frem Salme 87 som utgangspunkt for å frarøve jødene alle bibelske rettigheter til Israel og Jerusalem:
«Salme 87 er svært slående inklusiv. Den taler om en dag da Jerusalem vil være en multinasjonal by.»
«Salme 87 presenterer visjonen om likestilling og fraværet av underordning for oss. Det er ingen annenrangs borgere i Sion. Denne likestillingen av borgerne er grunnlagt på Guds pakt. Borgerne deler alle den samme Gud, er født i samme by og registrert av de samme hender. Deres språklige, historiske og militære forskjeller er ikke viktige. Det som forener dem, er Gud selv. Geografi er ikke lenger et spenningspunkt fordi Sion tilhører Gud, ikke Israel. Det er Guds by, og han alene tilbyr statsborgerskap i sin by. Statsborgerskap kommer ved guddommelig erklæring, ikke av biologiske rettigheter.»
«En annen slående uttalelse som taler om Israels inkluderende natur i den kommende tidsalder, finner vi i avslutningen av profeten Esekiels Bok, når han opplyser om at borgerrettigheter skal bli tilbudt folkeslagene:
Du skal dele dette landet blant dere i henhold til Israels stammer. Dere skal nå gjøre det som en arv for dere selv og for dem som oppholdene seg og bor blant dere og har barn blant dere. De skal være for deg som innfødte barn av Israel. Sammen med dere skal de bli tildelt en arv blant Israels stammer. I området til den stammen enhver oppholder seg, skal du tildele ham hans arv, erklærer Herren Gud. (Esek. 47: 21-23).
Esekiel synes her å reflektere en spenning i det post-eksile Israel som det gjelder holdninger til utlendinger. Esek. 44:5-9, ligner på det vi finner i Ezra-Nehemja: En eksklusiv teologi, i et forsøk på å bevare israelernes identitet og etnisitet fornektes. Esek. 47:20-23 forkynner om en tid – i den kommende tidsalder – der et forvandlet og trygt Israel vil innlemme ikke-israelitter og tillate dem borgerrettigheter og arv i landet.»
«Profeten Jesajas Bok har også en sterk positiv og inkluderende holdning til nasjonene: Det Sion det forkynnes om her, vil inkludere andre etnisiteter og nasjonaliteter, og Guds ord vil veilede alle nasjonene (Jes 2:2-3). En av de klareste uttalelsene i Jesaja, som viser en bemerkelsesverdig positiv holdning til nasjonene når det gjelder templet, finner vi i Jesaja 56. Der hevder Jesaja at templet en dag vil være et ‘bønnens hus for alle folkeslag.’ I det nye tempelet vil alle være like, noe som minner om menneskehetens opprinnelige tilstand:
‘La ikke utlendingen som har sluttet seg til Herren si: Herren vil sikkert skille meg fra sitt folk og la ikke evnukken si: Se, jeg er et tørt tre. For så sier Herren… Jeg vil gi dem et evig navn som ikke skal utslettes. Og utlendingene som slutter seg til Herren, for å tjene ham; å elske Herrens navn og å være hans tjenere … disse vil jeg bringe til mitt hellige fjell, og gjøre dem glade i mitt bønnehus. Deres ofre vil bli akseptert på mitt alter; for mitt hus skal kalles et bønnens hus for alle folkeslag’ (Jes 56:3-7).
Dette bemerkelsesverdige synet om et universelt Sion, Jesajas uttalelse om at templet vil bli kalt et bønnens hus for alle folkeslag, i tillegg til Esekiels ord om at innbyggerne skal ha lik status og delingen av arven; avslører en stemme innenfor GT-tradisjonen som håper på en fremtid der Jerusalem, templet og landet vil være inkluderende og åpent for alle.“
“Vi kan dermed konkludere med at Det gamle testamentet har en visjon der landet blir både universelt og inkluderende. Ett sted for mennesker av alle folkeslag; en slående kontrast til vår virkelighet i dag.“
Konklusjon
Den lutherske palestina-arabiske teologen, styremedlem i både Kairos Palestine og Christ at The Checkpoint, argumenterer ut fra Bibelen at jødene ikke lenger, altså etter Jesu død og oppstandelse, har noen eksklusiv rett til landet Israel eller byen Jerusalem. Derimot har palestina-araberne rettigheter i landet og byen – idet jødene omtales som okkupanter av palestina-arabisk land!
Forførelsen, erstatningsteologien, er sjokkerende. Hvordan er det mulig å viske ut enorme mengder av Guds evige ord og løfter, men et par løsrevne vers?
Kairos-dokumentet og konferansen Christ at The Checkpoint anerkjennes og omfavnes av den internasjonale kristne paraply-organisasjonen Kirkenes Verdensråd. Norges kristne råd, Den norske krike, Kirkens nødhjelp og KFUM-KFUK hører inn under denne paraplyen.
Dersom disse aktørenes erstatningsteologi samstemmer med Guds ord, innebærer det at all evangelisk kristen støtte til den jødiske staten Israel ikke bare er feil, men også fullstendig forgjeves; fordi Gud har annullert jødene og Israel som redskaper i sin frelsesplan for alle folkeslag – og forkastet den evige pakten med Israel gjennom Abraham, Isak og Jakob.
Disse aktørenes anti-israelisme lar sag allikevel, på et sekulært historisk-politisk grunnlag, vanskelig forklare – idet man ensidig fordømmer og måler den jødiske staten Israel etter parametere som Folkerett, Menneskerettigheter og FN-resolusjoner; uten at man anvender de samme parameterne på palestina-araberne.
Dette til tross for at det er godt dokumentert og allment kjent at palestina-araberne bedriver terrorisme, og har gått til tre angrepskriger, for å utslette den jødiske staten – uavhengig av arealer, grenser demografiske forhold eller Jerusalems status. Og at krigføringen og terrorismen forsvares, rettferdiggjøres og legitimeres som ideell etterfølgelse av allah og en heltemodig frigjøringskamp. Så, også uavhengig av Bibel-teologi fremstår disse aktørenes engasjement for å gi Israel og Jerusalem til palestina-araberne høyst bemerkelsesverdig.
