De bibelske bøkene om Esra og Nehemja forteller at babylonerne ødela Jerusalem 586 år før Kristus. Etter 70 år i eksil fikk jødene tillatelse av perserkongen Kyros å vende hjem igjen og bygge opp igjen Jerusalem. Et unikt dobbelt arkeologisk funn i Jerusalem belyser livet i byen i den perioden.
Et innsegl på en forsegling er nylig blitt avdekket to ganger i løpet av de arkeologiske utgravningene foretatt i Davidsbyen i Jerusalem.
Seglene var vanligvis laget av leire, og var et eiermerke som ble brukt på samme måte som en signatur. Seglet bekrefter hvem det er som utsteder et dokument, eller som er opphavsmann til eller eier av en gjenstand.
Forskere daterer funnene tilbake til den persiske perioden, for omtrent 2500 år siden. Funnene gir banebrytende arkeologiske bevis på Jerusalem, selv etter ødeleggelsen i 586 før Kristus, beholdt statusen som et viktig administrasjonssenter.
Seglene i Davidsbyen inneholder bildet av en person som sitter på en stor stol med en søyle på hver side av seg. Ekspertene beskriver det som en klassisk babylonsk komposisjon. Personen representerer antagelig en konge, og søylene er symboler på gudene Nabu og Marduk.
På denne tiden var Juda en provins i det persiske imperiet, som tillot lokale herskere å styre fra Jerusalem.
Babylon var den dominerende kulturen i hele regionen. Derfor var det ingen overraskelse at seglet på forseglingen bærer babylonske trekk, sier professor Yuval Gadot til Jerusalem Post.
Det er som at vi i dag går med blå dongeribukser, uten å tenke over at det er en amerikansk oppfinnelse, sier Gadot.
Neste trinn er å gjennomføre en petrografisk analyse av gjenstandene, forteller Gadot. Petrografi er studier av bergarter og mineraler. Målet er å fastslå om gjenstandene ble laget i Jerusalem eller et annet sted, og bragt til byen på et senere tidspunkt.
Kilde: Jerusalem Post.
