NASA-astronauten Jessica Meir, som er jødisk, sier at hun har savnet klemmer. Hun gledet seg til å omfavne sine kjære da hun kom tilbake til Jorden 17. april, etter 205 dager i verdensrommet. Men COVID-19 medførte nye forhåndsregler.
- Det vanskeligste var å ikke kunne ha noen fysisk kontakt på syv måneder for så å komme tilbake til jorden og fremdeles ikke kunne klemme noen, sa Meir da hun vel var tilbake.
«Times of Israel» intervjuet Meir nesten to måneder etter at hun landet trygt i Kasakhstan i et russisk Soyuz-romfartøy. Det var en uvanlig komplisert prosess å hente og returnere Meir og NASA-kollega Andrew Morgan til Houston på grunn av COVID-19. De to gikk rett i en ukes karantene ved Johnson Space Center.
- En av hovedårsakene til den ukelang karantenen var at astronauter kan ha nedsatt immunforsvar. Vi har noen ganger en reaktivering av latente virus som slår ut under eller etter oppdraget, forklarte Meir.
Selv om Meir nå er hjemme igjen, samhandler hun bare med et begrenset antall NASA-personell. Hennes familiemedlemmer, inkludert hennes 75 år gamle mor, har ikke vært i stand til å besøke henne på grunn av pandemi-begrensninger.
- Du kan ikke forberede deg på en svevende kroppsopplevelse. Eller å se ned på jorden fra dette perspektivet. Jeg smilte nesten konstant i syv måneder. Jeg har aldri opplevd maken til lykke. Jeg følte meg virkelig hjemme og i mitt rette element, sier hun.
Forberedende intensivtrening til tross – overgikk opplevelsen på ISS og spesielt romvandringene hennes forventninger. Hverdagslige gjøremål som å spise, pusse tennene og gå på toalettet i rommet krevde all hennes mentale kraft de første ukene ombord på ISS. Å oppdage hvordan mangel på tyngdekraft fungerer.
- Jeg la ting på gulvet, men jeg kunne like gjerne ha plassert dem i taket eller på veggene. Vi hadde stativer og utstyr på alle rom-flatene på romstasjonen. Hjernen vår er bare ikke vant til å tenke slik. De første ukene tolket hjernen min det meste motsatt, sier Meir.
Meir bemerket at hun faktisk kunne føle at hjernen hennes prøvde å tilpasse seg, noe den gjorde etter noen uker. -Når du er tilbake fra verdensrommet, og setter deg ned, føler du at noen trykker deg ned i stolen. Når du ligger i sofaen, føler du at du blir presset inn i den, forteller hun. Meir føler seg omsider som før. Men løpehastigheten hennes er ikke som den pleide å være. På tredemøllen i verdensrommet veide hun rundt 70 prosent av originalvekten. På jorden bæres full kroppsvekt. De utførte en rekke vitenskapelige eksperimentene og hun forteller at de vil videreføre medisinsk forskning på jorden. Et eksperiment kalt «vaskulært ekko», bruker ultralyd- og blodtrykksmålinger for å se på blodkarene i menneskekroppen. Det internasjonale teamet som jobber med dette har funnet ut at veggene i halspulsåren blir tykkere og stivere i verdensrommet.
- Dette betyr at seks måneders romfart kan tilsvare omtrent 20 til 30 års aldring. Uavhengig av om dette vedvarer eller reverseres, prøver de å se på faktorene bak. Det er viktig at vi forstår dette, sier Meir.
Meir identifiserer seg som jødisk, da hennes far var en irakiskfødt israeler. Hun tok med seg en rekke personlige eiendeler ut i verdensrommet, inkludert det israelske flagget. Hun hadde også med seg et svensk flagg for å hedre sin svenskfødte mor. Meir tegnet et bilde av seg selv på månen da hun var seks år. Tegningen var hennes svar på lærerens spørsmål om hva hun ønsket å bli når hun vokste opp. Mange israelere ble rørt av et innlegg Meir lastet opp 1. februar for å markere 17-årsdagen for katastrofen med romfergen Columbia. Den inneholdt bilder av en minnemynt til ære for den israelske astronauten Ilan Ramon, som døde da Shuttle gikk i oppløsning. Meir hadde også med et postkort fra Yad Vashems samling. Det viste holocaustfanger som så opp mot stjernene, og Meir mener at parallellen var fin. I slutten av oktober starter Meir i en ny jobb ved Johnson Space Center. Hun begynner da arbeidet med sin neste romfartsoppgave. Hun håper på å være med Artemis-prosjektet som planlegger å sende den første kvinnen og den neste mannen tilbake til månen.
- Jeg hadde elsket å dra til månen. Men vi får se hva som skjer. Sjansen er stor for at jeg kunne bli involvert i det oppdraget på en måte. Det er målet mitt, sier hun.
Med 3.280 baner rundt jorden og en tur på 86,9 millioner mil bak seg, klør Meir etter å komme tilbake i verdensrommet. Siden hun kom hjem i april, har hun tenkt mer på å reise ut av vår verden enn på å tilpasse seg i livet på planeten vår.
- Jeg ville reist tilbake allerede i morgen hvis det var mulig. Når du har opplevd følelsen av rommet, vil du ha mer av den. De fleste som har vært i verdensrommet, tenker det samme, sier Meir.
Kilde TimesofIsrael 12. Juni
