EU har tidligere uttalt at de vil straffe Israel, dersom jødene går videre med planene om å erklære suverenitet over jødiske bosetninger i Judea og Samaria.
Medlemsland som Frankrike, Spania, Italia, Nederland, Irland, Sverige, Danmark, Polen, Belgia og Luxembourg, krever en hard linje.
Denne linjen sammenfaller med FN og Den internasjonale straffedomstolen i Haag; om fordømmelse, økonomisk boikott og sanksjoner mot Israel.
EU og Storbritannia hevder at Israel ulovlig okkuperer de omstridte territoriene, og at de jødiske bosetningene der utgjør en overføring av befolkning, i strid med Genève-konvensjonen.
Dette er en alvorlig mistolkning av folkeretten. Israel “okkuperer” ikke disse områdene. Ifølge loven er det okkupasjon dersom landet tilhører en suveren makt, noe som aldri var tilfelle her; og en stat kan også beholde land som fortsatt brukes til krigføring og slik utgjør en alvorlig sikkerhetstrussel.
Det er også en grov mistolkning av Genève-konvensjonen at Israel har overflyttet befolkning; da jødene som lever i disse områdene ikke ble overført, men flyttet dit av egen fri vilje.
Men til tross for at EU og Storbritannia fordømmer Israel for “ulovlig okkupasjon”, og unnlater å forsvare Israel mot ondskapen fra De forente nasjoner; så er det allikevel en betydelig vekst i samarbeidet og handelen mellom EU og Israel.
Samtidig som EU ærekrenker Israel, melker de den jødiske staten til sin fordel. De vil skade Israel, men vokter seg for å skade seg selv.
EUs fiendtlighet kan forklares ut fra tre faktorer: Historiske anti-jødiske fordommer; den manglende evne til å ta inn over seg sin kollektive skyld for Holocaust; og deres interesser og bånd knyttet til den arabiske verden.
Nå vurderer EU-kommisjonen et forslag om å inkludere Israel i en serie betydelige finansierings- og samarbeidsprosjekter omkring utdanning og vitenskap med tung faglig og forskningsmessig betydning.
Det er flere tegn på at EU endrer sin innstilling til Israel. Tidligere denne måneden, etter at EUs utenriksråd diskuterte Israels planer om utvidet suverenitet, var EUs utenriksminister, Josep Borrell, mer forsiktig med språket sitt enn han har hatt som vane.
Borrell uttalte at problemstillingen er sammensatt, og at det også gjelder eventuelle sanksjoner mot Israel. Selv om noen medlemsland ønsker å vurdere hvordan de kan forhindre «annektering», betyr det ikke «vi vil gjøre det i morgen.» Borrell uttalte også at det er forskjell mellom det å annektere territorium som tilhører en suveren stat, og områdene bosatt av palestinere.
Det vil ikke være overraskende om EU nå justerer sin tilnærming til konflikten mellom Israel og palestina-araberne, i tråd med egne interesser. Støtten til palestinerne i den arabiske verden er ikke lenger den samme; Saudi-Arabia og andre Gulf-stater trenger sårt Israel og USA for å beseire Iran.
Den mest tydelige og betydningsfulle støtten til det palestina-arabiske lederskapet kommer nå fra en allianse av vestlige liberale, prestestyret i Iran og andre tyrannier. Er dette virkelig en allianse EU kan leve med og være stolte av?
Aksjoner mot Israel vil også utsette EU for den amerikanske presidenten Donald Trumps vrede.
Og hva om israelske forskere skulle utvikle en vaksine mot COVID-19? Ville EU motsette seg å nyttiggjøre seg av denne?
For øyeblikket fremstår EUs fordømmelse av Israels planer om å erklære suverenitet kun som skyggeboksing.
Dersom vi kommer til et tidspunkt der Israel vil virkeliggjøre sine planer om å erklære suverenitet, må EU og Storbritannia bestemme seg for hvordan de vil reagere. Og på det tidspunktet vil vi oppdage om det utenkelige faktisk har skjedd; om verden virkelig har forandret seg.
Kilde: Melanie Phillips, britisk journalist – The Algemeiner
