Det nye funnet ble avduket av «Israels Antikvitetsmyndighet og Vestmurens Arvestiftelse» (Israel Antiquities Authority og Western Wall Heritage Foundation = IAA) tirsdag i forkant av Jerusalem-dagen.
Å gå omkring i de underjordiske kamrene i «Vestmurens sentrum» (Western Wall Plaza), med lys og uvanlig ro under coronavirus-forskriften og den enestående hetebølgen, er intet mindre enn en reise tilbake i tid før Jerusalem ble ødelagt av romerne, da byen fortsatt var preget av Jødisk liv og ritualer.
– I tidsepoken for «Det andre tempelet», for 2000 år siden, var dette et offentlig område, det sivile sentrum av det gamle Jerusalem, sier Dr. Barak Monnickendam-Givon. Han er meddirektør for utgravningen på vegne av IAA, sammen med Tehila Sadiel.
– Vi tror at den offentlige gaten var bare noen få meter herfra og at vi står ved siden av det vi arkeologer kaller «den store broen» som koblet den øvre byen til selve tempelet.
Komplekset har to rom tilknyttet en trapp og en åpen gårdsplass. Inngangen viser tydelige tegn på tilstedeværelsen av dørhengsler og låser, mens veggene bød på flere nisjer for oljelamper så vel som hyller.
Strukturen ble oppdaget under det hvite mosaikkgulvet i en monumental bysantinsk bygning som dateres tilbake til rundt 1400 år siden.
Det store hule rommet der både bygningen og de eldste kamrene står, presenterer murer oppført i typiske Jerusalemsteiner i forskjellige størrelser. En ser biter av romerske søyler, gulv bygget i en rekke materialer og på forskjellige nivåer. Utgravningene fortsetter. I et hjørne jobbet en IAA-konservator med å bevare den bysantinske mosaikken, mens noen arkeologer siktet gjennom masser for å sikre at de ikke inneholdt andre gjenstander eller skår.
Lerkokekar, oljelamper og steinbeholdere, som var nyttig for å lagre vann, og minimere risikoen for å gi den rituell urenhet i henhold til jødiske lover, var blant gjenstandene som ble hentet ut. Flere funksjoner gjør funnet unikt, påpekte Monnickendam-Givon. Svært få strukturer fra den perioden overlever i byen.
– Etter den romerske beleiringen og ødeleggelsen av år 70 e.Kr. ble Jerusalem brent og ødelagt, og alt det jødiske folket ble forvist. Noen tiår senere begynte romerne å gjenoppbygge det fra bunnen av.
De som hugget rommene under jorden, valgte å hugge dem ut av den harde berggrunnen, noe som krevde en betydelig innsats.
– Bortsett graver har vi sjelden funnet noen fullstendige klipperom fra den tiden. De fleste i det gamle Jerusalem bodde i murhus. Hva var funksjonen til dette uthuggede systemet rett under gatenivå? Var det et hus, en lagringsenhet? Noe annet? Ifølge Monnickendam-Givon vil ytterligere tjue eller tretti år med utgravninger kunne gi svarene de søker. Blant annet er et mål å knytte funnet til området der hovedgaten passerte.
– Vi vet ikke om det var en religiøs eller en sivil bygning, sa arkeolog Michael Chernin til posten. Vi vet at den kollapset under et jordskjelv på begynnelsen av 1000-tallet.
I korsfarertiden ble området forlatt og det ble bosatt igjen i mameluke-perioden (1200- til 1500-tallet).
Gjenstander fra disse forskjellige tidene ble også avdekket av forskerne, inkludert bearbeidede knokler, leirkrukker, en sil og en lysestake.
– Vi ønsker å forstå funksjonen til disse strukturene, så vel som deres tilknytning til topografien til det romerske og bysantinske Jerusalem. Det er mulig at det også dukker opp flere underjordiske rom, konkluderte han.
– Jeg er glad for at vi før Jerusalem-dagen kunne avsløre denne nye skattekiste med imponerende og fascinerende funn som kaster lys over livet i Jerusalem gjennom historien og før ødeleggelsen, kommenterte Mordechai (Suli) Eliav, direktør for «Vestmurens Arvestiftelse» (Western Wall Heritage Foundation).
– Dette funnet viser jødenes dype forbindelse med Jerusalem, deres hovedstad. Selv når det var fysiske begrensninger, opphørte aldri bønnen ved vårt tempel.
Kilde Jerusalem Post 19. mai
